trinidad, cuba

Opp tidlig for å dra på ridetur. fikk veldig lite opplæring i riding, og siden jeg ikke er heste-vant var det ikke bare bare å bli vant til. jeg ville ikke ride så fort, det gjorde alt får vont, og det ble en irritasjons sak siden heste-eieren ranglet med pisken og stresset hesten. jeg hadde glemt å smøre meg med solkrem og var allerede solbrent, ikke en veldig deilig opplevelse. dette var ekstra synd siden det distraherte meg fra det vakre landskapet. vi red forbi en gigantisk åker som før i tiden var en sukkeråker drevet ved hjelp av slavearbeid. guiden vår fortalte litt historisk her og der. da vi endelig kom til første hvileplass hadde jeg vont både her og der men det verste var armene mine, jeg hadde brent de så kraftig at jeg fikk vannblemmer! Ao! fikk smurt meg og lånt en skjorte av nongo til å skåne armene så mye som mulig. der vi stoppet var det mulig å kjøe sukker-rør-vann, det måtte vi jo prøve! ganske godt faktisk. etter en god pause var vi klar igjen, nå var alt mye bedre. det var ikke så veldig langt igjen til nasjonal parken, og var deilig med tildekkede armer. siste biten opp til fossen måtte vi gå på egne ben, noe som bare var deilig etter to timer på hesterygg. synet som møtte oss var, får å si det mildt, overraskende. det var ingen foss, ikke ett drypp engang. det var vann, ett stort basseng under hvor fossen egentlig skulle vært. nongo tok seg en dukkert, men jeg sto over. det var godt med en god lang pause. på stien mellom badeplassen og hestene var det en liten slags hytte hvor en mann lagde og solgte kaffe. der måtte vi jo stoppe så nongo kunne få seg en kaffe kopp og en sigar. dette var min favoritt del av turen! på tilbake turen tok vi en kortere vei hjem, det var jeg veldig fornøyd med siden jeg fremdeles irriterte meg over hesteeieren som alltid skulle ha hesten min til å galoppere...
det var en helt ok tur, tror nok Nongo var mer fornøyd enn meg.Baca selengkapnya