Merida til Ajucen og Alcuescar

Oswald har tatt bussen til Caceres for å hvile og se om han kan få orden på føttene og spesielt den høyre ankelen. Vi har overtalt ham til å lette sekken ved å sendte det han ikke trenger for de neste 14 dagene til Salamanca. Videre har vi bedt han om å kjøpe staver, som vil lette trykket på bena og knærne. Om tre dager når vi, Barbara og jeg, fram til Caceres. Da er vi et team igjen og det blir fint.

Dagen i dag er regnfull og så er morgendagen, strevsomme dager. Vått uten i fra og av svette innen i fra, med kun en våt bakke å hvile på er slitsomt. Jeg slår derfor sammen 2.. og 3. mars, da jeg ikke er spesielt motivert for å ta bilder, ei heller beskrive landskap i prosaiske vendinger.
Motivasjonen og humøret var imidlertid bra. Jeg vil ikke si at vi hoppet mellom vannpyttene, men vi klarte oss rimelig bra. Etter hvert kom vi fram il dagens endemål Ajucen og Albergue San Andres. Et heller nedslitt sted, men med to andre hyggelige pilegrimer. Wolfram og Leonora fra Tyskland. Wolfram er 81 år og har gått pilegrim de siste 20 årene. Nå om dagen litt buss og litt gange. Vi stelt i stand en felles middag og dertil god vin, og kvelden ble veldig hyggelig.
Neste dag gikk veien videre fra Ajucen til Alcuescar, 20 km i mer regn, mer søle, og våtere enn i går. Vi holdt imidlertid motet og humøret oppe og var glade for å komme fram til Alcuscar, til et hyggelig rom med rene sengeklær, håndkler og det hele. Livets små gleder, som gleder stort. Slik endte den dagen. I morgen er det meldt bedre være og det ser vi fram til.
Er det noen som lurer på vi formen, så kan du/dere det. Livet er for tiden meget godt å leve og jeg har funnet en god indre ro, som det er lenge siden jeg har kjent.Baca lagi