Réinitialiser la recherche
Camino Via de la PlataCamino Via de la Plata
Modifier la route

Camino Via de la Plata

février – mars 2025
  • Roy Larsen
Via de la Plata er opprinnelig en romersk handelsrute som forbinder Sevilla i sør til Astorga i nord, som også er og blir brukt av pilegrimer fra sør i Spania til St. Jakobs grav i katedralen i Santiago de Compostela. En savoir plus
  • Roy Larsen

Liste des pays

  • Norvège Norvège
  • Espagne Espagne
Catégories
Aucun
  • 7,0kkilomètres parcourus
Moyens de transport
  • Vol5 189kilomètres
  • Marcher-kilomètres
  • Randonnée-kilomètres
  • Bicyclette-kilomètres
  • Motocyclette-kilomètres
  • Tuk Tuk-kilomètres
  • Voiture-kilomètres
  • Train-kilomètres
  • Bus-kilomètres
  • Campeur-kilomètres
  • Caravane-kilomètres
  • 4x4-kilomètres
  • Nager-kilomètres
  • Pagayer/Ramer-kilomètres
  • Bateau à moteur-kilomètres
  • Voile-kilomètres
  • Péniche-kilomètres
  • Ferry-kilomètres
  • Bateau de croisière-kilomètres
  • Cheval-kilomètres
  • Ski-kilomètres
  • Auto-stop-kilomètres
  • Cable car-kilomètres
  • Hélicoptère-kilomètres
  • Pieds nus-kilomètres
  • 27empreintes
  • 30jours
  • 315photos
  • 178j’aime
S’abonnerCalendrierPartagerListe de choses à faire
Les plus récents en premier
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata
    1

    Torremejia til Merida

    28 février, Espagne ⋅ ☁️ 16 °C

    Dagens etappe fra Torremejia til Merida startet uten Oswald. Han har en betydelig hevelse i den ene anklene og bestemt seg for å ta taxi til Merida, se en doktor og vurdere situasjonen etter det. Barbara og jeg la ut på de 17 km til Merida, i hovedsak langs en riksvei. Det er ikke det mest spennende terrenget og ganske så hardt for bena. Etter 10 km førte leden oss inn på en sti gjennom et hyggeligere landskap - et jordbruksområde. Mindre støy fra trafikken ble erstattet av fuglesang og et par kaniner som spratt framfor oss og gjorde turen både hyggelig og oppbyggende. Barbara er også et meget hyggelig reisefølge - flott dame.
    Snart kunne vi se Merida i det fjerne og fra det fjerne til vi er fremme er det gjerne en times gange. Vi fikk etter hvert kontakt med Oswald og han kunne fortelle at ankelen var forstuet og legen anbefalte ham å hvile noen dager. Han vil ta buss et par tre etapper framover, hvile og møte oss igjen etter tre dager.
    Hotell til en fornuftig pris er vanskelig å finne i Merida i helgene og vi tre endte opp med å dele et rom på et greit hotell. Etter middag spilte vi musikk. Hver valgte en låt og etter hvert flere låter, mens vi delte en flaske med vin. Hyggelig å være gammel og føle seg ung.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata
    2

    Merida

    1 mars, Espagne ⋅ 🌧 10 °C

    I dag ble det en hvile dag, men ikke helt uten sine små utfordringer. Vi hadde hotellrommet kun for en natt og vurderte om vi skulle vandre videre til neste destinasjon. Vi bestemte oss imidlertid for å se det romerske teateret og amfi, før vi endelig bestemte oss for hva vi ville.
    Det ble besøk på på det romerske teateret og amfiet, som var verdt besøket. Så ble det kaffe og crep, med masse sjokolade, som ikke ga motivasjon til videre fysiske utfordringer. Konklusjonen ble herberget, som hadde ledige senger og her er vi å lader opp til en bedre middag.
    Litt om Merida, som ble grunnlagt 25 f.Kr av den romerske keiseren Augustus, primært for å ha kontroll over området, men også for å bosette veteraner fra de to legionene V Alaude og X Gémina. Med tiden ble Mérida hovedstaden i Lusitania (en ev de tre provinsene romerne delte Den iberiske halvøya opp i) og en av de viktigste byene i det romerske imperiet.
    Ingen annen spansk by har en tilsvarende mengde romerske monumenter, blant annet colosseum, amfiteater og hippodrom. I år 130 bygde romerne to 400 meter lange demninger her for vannforsyningen – nemlig Cornalvo-demningen og Proserpina-demningen, som fortsatt står hver med oppdemming av ca. 1 km² reservoarer.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata

    Merida til Ajucen og Alcuescar

    3 mars, Espagne ⋅ ☁️ 12 °C

    Oswald har tatt bussen til Caceres for å hvile og se om han kan få orden på føttene og spesielt den høyre ankelen. Vi har overtalt ham til å lette sekken ved å sendte det han ikke trenger for de neste 14 dagene til Salamanca. Videre har vi bedt han om å kjøpe staver, som vil lette trykket på bena og knærne. Om tre dager når vi, Barbara og jeg, fram til Caceres. Da er vi et team igjen og det blir fint.

    Dagen i dag er regnfull og så er morgendagen, strevsomme dager. Vått uten i fra og av svette innen i fra, med kun en våt bakke å hvile på er slitsomt. Jeg slår derfor sammen 2.. og 3. mars, da jeg ikke er spesielt motivert for å ta bilder, ei heller beskrive landskap i prosaiske vendinger.
    Motivasjonen og humøret var imidlertid bra. Jeg vil ikke si at vi hoppet mellom vannpyttene, men vi klarte oss rimelig bra. Etter hvert kom vi fram il dagens endemål Ajucen og Albergue San Andres. Et heller nedslitt sted, men med to andre hyggelige pilegrimer. Wolfram og Leonora fra Tyskland. Wolfram er 81 år og har gått pilegrim de siste 20 årene. Nå om dagen litt buss og litt gange. Vi stelt i stand en felles middag og dertil god vin, og kvelden ble veldig hyggelig.
    Neste dag gikk veien videre fra Ajucen til Alcuescar, 20 km i mer regn, mer søle, og våtere enn i går. Vi holdt imidlertid motet og humøret oppe og var glade for å komme fram til Alcuscar, til et hyggelig rom med rene sengeklær, håndkler og det hele. Livets små gleder, som gleder stort. Slik endte den dagen. I morgen er det meldt bedre være og det ser vi fram til.
    Er det noen som lurer på vi formen, så kan du/dere det. Livet er for tiden meget godt å leve og jeg har funnet en god indre ro, som det er lenge siden jeg har kjent.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata
    1

    Alcuescar til Aldeo del Cano

    4 mars, Espagne ⋅ ⛅ 16 °C

    Vi var begge trette etter gårsdagen og besluttet å dele dagens etappe i to. Den første delen på 15 km fra Alcuescar til Aldeo del Cano på 15 km og neste dag de nesten 20km med buss til Caceres.
    Det var mye vann i leden etter de siste dagers regn og dagens utfordring var å passeres en bekk med en god ankelshøyde med vann. Etter litt frem og tilbake, bestemte jeg meg for å vade. Uten sko og sokker bar jeg ryggsekkene våre over og deretter Barbara. Slik kan gamle menn leke helt og håpe på at ryggen holder og det gjorde den.
    Veien videre fulgte den romerske veien og vi så flere rester etter romerske distanse-steiner. Landskapet var hyggelig og flere av bruene var genuine romerske bruer. Imponerende med tanke på at de er rundt 2000 år.
    Trass i et greit terreng var vi begge slitne når vi kom fram til hostelet i Aldeo del Cano. Der traff vi på Wolfram, den eldre tyske pilegrimen.
    En ting å bemerke er de mange storken som holder reder på kirker og andre høye hus og stolper. Ellers er våren langt kommet og det er masse med flott fuglesang. Vi er ved godt mot og i morgen møter vi Oswald.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata

    Aldeo del Cano til Caceres

    5 mars, Espagne ⋅ ☁️ 15 °C

    Som bestemt i går, gikk turen fra Aldeo del Cano til Caceres med buss, en liten halvtimes busstur. De siste dagene har vært fuktige og svette, med dårlig tørk, så vi la turen fra busstasjonen til herberget for natten innom et vaskeri. Jeg i regnbukse og Barabara i longs med behørlige overdeler, gikk resten av tøyet i vaskemaskinen. Det er faktisk hyggelig å vente på at tøyet skal bli rent. Folk kommer hilser pent, smiler og går. Tøyet ble rent og tørt og etter et kort skifte gikk turen videre mot herberget. På veien var vi innom en kirke, hvor det var tid for refleksjon og kirkemusikk, og snart møtte vi Oswald. Bena hans var i bedre stand enn siste, så det blir en spennende dag i morgen om bena holder.
    Vi sjekket inn på herberget og tok turen til plassen foran inngangen til den gamle byen.
    Caceres ble grunnlagt av romerne i 25 f.Kr. og i gamlebyen (Ciudad Monumental) står fremdeles bymurene fra antikken. Innenfor bymurene ligger en middelalderby uten ytre tegn på modernisering, Byen er også et bispesete.
    Cáceres ble innskrevet på verdensarvlisten til UNESCO i 1986 på grunn av blandingen av romansk, islamsk, nordgotisk og italiensk renessanse-arkitektur. 30 tårn fra den muslimske perioden står fremdeles i Cáceres, og av disse er Torre del Bujaco det mest kjente.
    Vi vandret rundt i de trange gatene og var innom kirken hvor vi overvår den siste delen av en messe. Det ble middag, en flaske vin på deling på rommet og en tidlig kveld.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata
    1

    Cacares til Casar de Cacares

    6 mars, Espagne ⋅ ☁️ 14 °C

    Med tanke på oppstart av Oswald, var dagens etappe til Casar de Caceres av det korte slaget med sine 12 km. Vi startet først ved 9 tiden, passerte tyrefekter-stadioen og var snart ute av byen. Snart ute av byen var begynnelsen på en 3 km lang oppoverbakke. Ikke av det verste slaget, men bratt nok til at det ble en svett virksomhet. Etter hvert ble det en grei vandring og Oswald hold følge, så det kan tyde bra for de neste dagene. Vi var framme i Casar de Caceres ved ett-tiden, fikk sjekket inn på herberget, dusjet og var klar for å gå ut for en matbit. Men nei, innen vi fikk somlet oss av sted var byen stengt ned for sin siesta. Barer og restauranter åpner ikke før ved åtte-tiden på kvelden, mens dagligvare-butikkene åpner ved fem-tiden.
    Barbara ar har fått mageproblemer, så vi endte opp med å kjøpe inn lit brød, ost, skinke, oliven og tomater som ble kveldens middag. Nå roer vi det hele ned og håper på at bena til Oswald og magen til Barbara er i godt skikk i morgen.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata
    1

    Casar de Caceres til Canaveral

    7 mars, Espagne ⋅ ☁️ 14 °C

    Fra Casar de Caceres til Canaveral er det 34 km, uten noen form for påfyll av vann og mat. Det er for langt for de fleste, også for oss, så vi gjorde som de fleste, tok en taxi de første 20 km.
    Vi stoppet ved Embalse de Jose Maria Oriol, Alcantara-demningen med Jose Oriol vannkraftverket, som er anlagt i elva Tajo, Kraftverket ligger like ved stedet hvor elva renner inn i Portugal og ut ved Lisboa. Anlegget slik det står nå ble ferdig utbygd i 1969 og er Europas nest største oppdemmede reservoar.
    Det om demninger. Der vi stoppet gikk leden opp i høyden og etter en liten kilometer kom vi til en flott rasteplass med utsyn over demningen. Etter hvert rettet leden seg ut gjennom et flott kulturlandskap, avgrenset av horisontene og noen fjell der langt framme. Landskapet tror jeg er presumptivt beiteområder for sau, kyr og en og annen hest. Kyrne som går på fri beite er nok til for kjøttproduksjon. Legger man det til side, er landskapet vakkert. Været var i det kjølige laget, men greit for å gå. Vi merket at vi beveger oss nordover i det temperaturen er merkbart kjøligere.
    Solen tittet fram og vi tok lunsjen og en pust i bakken i det fri. Snart var vi framme i Canaveral, sjekket inn på herberget og fikk oss en matbit. Canaveral er et lite, men hyggelig sted og etter en velfortjent hvile tok vi en runde rundt i byen, landsbyen er vel mer dekkende. Sjarmerende landsby, som dessverre bærer preg av manglende vedlikehold og forfall. Som mange andre mindre steder, flytter ungdommen ut og livskraften i samfunnet reduseres. Trist, men slik er det.
    I morgen er det meldt mye regn, så under frokostmøtet beslutter vi strategien for dagen.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata

    Carcabosa til Galesteo

    8 mars, Espagne ⋅ 🌧 12 °C

    Vi våknet opp til uvær, mye regn og vind, som var meldt for resten av dagen. Motivasjonen for mer enn tjue kilometer i regn og vind fristet ikke og vi ble fort enige om at en taxi til vår neste destinasjon, Galesteo, var å foretrekke. Som et resultat av den beslutningen, ble det en lengere frokost og klokken ti dro vi, en spanjol, Oswald, Barbara og meg med taxi.
    En fotnote; jeg er helt sikker på at de gamle pilegrimer grep muligheten for skyss når en hest og vogn kom forbi, så vi har ingen grunn til å beklage den beslutningen.
    Snart var vi fremme i Galesteo, som er en gammel romersk by, omkranset av en imponerende bymur. Byen ligger langs Via de la Plata, den gamle romerske veien fra Merina til Astorga og som vi vandrer. Under romertiden var byen kjent som Rusticiana, som var en av de viktigste stoppene langs ruten.
    For tiden er Galisteo en vakker middelalde by hvor bymuren dateres tilbake til 1200-tallet.

    Vi sjekket inn på et svært hyggelig hostel, Parador, hvor vi ble vist rundt av verten, som snart forsvant og vi ble overlatt til oss selv. Etter hvert ga regnet seg og vi fikk noen fine timer på og innenfor bymuren, kjøpte inn mat som vi lagde sammen på det tilhørende kjøkkenet. Vi hadde fått nøkler og neste dag var de bare å låse seg ut og legge nøklene i postkassen. Slik var den dagen og eventyret fortsetter.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata

    Galesteo til Carcaboso

    9 mars, Espagne ⋅ ☁️ 9 °C

    Fra Galesteo til Carcaboso er det 12 km langs en lokal vei, asfaltbelagt vei. Godt var det for med det regnet vi har hatt de siste dagene, ville en sti ute i terrenget både være våt og sølete. Vi var imidlertid heldig, det regnet før og etter vi gikk, men ikke mens vi gikk. Vi går i underkant av 5 km/time, dvs. i snitt blir det gjerne 4,5 km/time med pause. Snart var vi fremme i Carcaboso sjekket inn på et herberg. Herberget var uten varme og veldig kaldt og snart var vi på en kafé for å varme oss.
    Oswald sliter fortsatt med bena sine og spesielt en ankel som er rimelig hoven. Barabara og jeg har behov for å legge flere kilometer bak oss og i morgen blir det ca. 22 km. Da og dagen fremover må Oswald henge med så best han kan, eventuelt ta buss eller taxi deler av veien. I morgen er det meldt mye regn, men vi er ved godt mot og i godt humør.    En savoir plus

    Voir la traduction
  • Roy LarsenVoyageurCamino Via de la Plata

    Carcaboso til Caparra og Jarilla

    10 mars, Espagne ⋅ 🌧 11 °C

    Etter en snarlig frokost med kaffe toast, jordbær syltetøy og kaffe gikk turen videre med 21 km til Caparra og så med buss til Jarilla, hvor vi skulle overnatte. Cacaboso er ikke noe stort sted og snart var vi på en landevei gjennom et kulturlandskap. Mørke skyer truet og det var meldt en del regn for dagen, men vi slapp unna regnet de første timene.
    Leden brakte oss videre fra et kulturlandskap til et mer parklignende landskap. Det var ikke kultivert, men forsiktig beitet slik at landskapet framsto som vakkert og frodig. Bakken var imidlertid gjennomtrukket av vann fra de siste dagers regn og stiene var som små bekker. Det var som å gå på en svamp, som trekker energien ut av beina, som å gå i myr.
    Vi måtte forsere flere bekker og mindre elver og stavene kom til sin nytte når vi balanserte over stener, som noen vennlige sjeler hadde lagt ut. Våte ble vi imidlertid, det var det ikke til å unngå.
    Snart tok regnet oss igjen og det var på med regntøy. Jeg misliker sterkt å gå med regntøy, som er både klamt og guffent. Det er også vanskelig å få seg en god pause, når alt rundt er vått. Vi var imidlertid ved godt mot og positive til dagen.
    Etter hvert nærmet vi oss Caparra, eller Ciudad Romana de Cáparra, som stedet het når det ble etablert som en romersk by i år 74, ved Via de la Plata. Den gamle romerske veien fra sør til nord. I dag er det en ruinby som er kjent for sin bue. Buen var tildekket for vedlikehold og det var synd.
    Her stoppet dagens etappe og vi fikk skyss av hotellet til Jarilla hvor vi overnatter på et hostel.
    Oswald har klart seg bra i dag. Holdet et godt tempo og var framme i Caparra i god tid før Barbara og meg. Han startet dog en drøy time før oss. En bedre middag er fortært. Vi tørker tøy på rommet med medbrakt tørkesnor og roen senker seg med et glass rødvin.    En savoir plus

    Voir la traduction