Kina

En torsdag ettermiddag satte jeg kursen mot Beijing for å tilbringe en langhelg der. Den nesten 1400 kilometer lange togturen tok bare fire og en halv time, og siden høyhastighetstoget tok meg direkte til Beijing sentrum, ville det faktisk tatt lenger tid å fly.

Fredagen tilbrakte jeg ved Den kinesiske mur, nærmere bestemt Mutianyu-seksjonen. Siden dette er Kinas mest berømte turistattraksjon, forventet jeg store folkemengder og kaos, ikke minst basert på tidligere erfaringer fra langt mindre kjente steder. Til min store overraskelse var det imidlertid relativt rolig, trolig fordi det var en vanlig arbeidsdag utenfor feriesesongen.

Tilbake i Beijing spiste jeg Peking-and på en restaurant og planen var å ta en tidlig kveld, siden jeg hadde reservert plass til flaggheisingsseremonien på Den himmelske freds plass ved soloppgang. For å komme dit i tide hadde jeg satt alarmen til 04:30. Like før jeg skulle legge meg kom jeg imidlertid i prat med en canadier og en meksikaner på hostellet. De skulle ut på byen og spurte om jeg ville bli med. Jeg forklarte at det ikke var aktuelt siden jeg skulle opp grytidlig neste morgen, men de overbeviste meg ved å argumentere for at jeg like gjerne kunne bli med ut og dra direkte til seremonien etterpå – jeg ville uansett få minimalt med søvn.

Det ble en lang natt, og i en kombinasjon av alkoholrus, søvnmangel og slitenhet, passerte jeg de mange sikkerhetskontrollene for å komme inn på Den himmelske freds plass. Der sto jeg i mørket, sammen med tusenvis av kinesere, og ventet på soloppgangen og flaggheisingen.

Flaggheisingsseremonien har funnet sted hver morgen ved soloppgang siden Mao innførte den i 1954. Å delta minst én gang i løpet av livet anses nærmest som en plikt for gode borgere. Mange av de jeg sto sammen med hadde reist langveisfra for å oppleve dette. Etter hvert som himmelen lysnet, kunne jeg se denne historiske plassen med det ikoniske portrettet av Mao over inngangen til Den forbudte by. Den himmelske freds plass er verdens største offentlige plass, med kapasitet til over én million mennesker, og fungerer som Kinas symbolske sentrum, omgitt av monumentale bygninger og historiske steder.

Etter seremonien fant jeg en benk hvor jeg sov et par timer før jeg returnerte til hostellet for å sove litt mer. Utpå ettermiddagen besøkte jeg Sommerpalasset, keiserfamiliens tidligere sommerresidens, vakkert plassert i en park ved en innsjø, med over 3000 historiske bygninger.

På søndagen leide jeg en sykkel og syklet rundt i byen sammen med en tysker jeg møtte på hostellet. Vi besøkte blant annet en høyde med utsikt over Den forbudte by, før vi dro videre til Himmeltempelet, som ble bygget for å fungere som keiserens bindeledd mellom himmel og jord. Om kvelden tok jeg toget tilbake til Shanghai og var hjemme rundt midnatt.Baca lagi