- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 55–56
- 10. november 2025 - 11. november 2025
- 1 natt
- ☁️ 22 °C
- Høyde: 83 m
New ZealandWaitomo District38°15’42” S 175°6’37” E
Jo’s funny farm - Waitomo
10.–11. nov., New Zealand ⋅ ☁️ 22 °C
Den længste dag hidtil, samt det mest varierende landskab! 11,5 timer blev det til i dag og 38 km.
Det startede ud i regnvejr og nogle km langs en grusvej, efterfulgt af græs, skov, carbon-free plantet skov samt mere skov med en lille flodkrydsning med små stigninger her og der. For derefter endelig at ende ved en låge ud til en grusvej, den bedste følelse fra hele dagen. At vide, at der endelig var ved at være en ende på dagen. Derefter var jeg igen i Waitomo, dog med mindre regn denne gang end da vi var på roadtrip.
I løbet af dagen så jeg mange fasaner og vilde geder og en enkelt, jeg nåede at filme. Da jeg kom til floden, som jeg skulle krydse, stod der to rådyr og drak vand. De forsvandt dog hurtigt, da de fik øje på mig.
————
The longest day so far, and the most varied landscape! Today ended up being 11.5 hours and 38 km.
It started out in the rain, with a few kilometers along a gravel road, followed by grass, forest, carbon-free planted forest, and more forest with a small river crossing, with gentle climbs here and there. Eventually, I reached a gate leading out to a gravel road, the best feeling of the whole day. Knowing that the end of the day was finally near. After that, I was back in Waitomo, though with less rain this time than when we were on our road trip.
During the day, I saw many pheasants and wild goats and managed to film one of them. When I reached the river I had to cross, two deer were standing there drinking water. They quickly disappeared when they spotted me.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 54–55
- 9. november 2025 - 10. november 2025
- 1 natt
- ☀️ 23 °C
- Høyde: 352 m
New ZealandOtorohanga District38°5’18” S 175°2’58” E
Pirongia - Jo’s funny farm
9.–10. nov., New Zealand ⋅ ☀️ 23 °C
I dag skulle jeg gå det meste af dagen ned ad, med enkelte stigninger. Jeg havde hørt, at strækningen skulle være præget af en del mudder, men heldigvis var det relativt tørt, så jeg kunne nøjes med ankelmudder i stedet for knæhøjt mudder.
Da jeg endelig kom ned til en grusvej og en lille flod, kunne jeg holde en længere pause, inden det gik 8 km langs en grusvej, inden jeg stoppede ved den fantastiske Trail Angel Jo’s Funny Farm. Der gik ikke lang tid, inden man forstod, hvoraf navnet kom! Der var forskellige ænder og høns, som gik frit rundt, en gammel gris, kaniner, hund, kat og to køer, alle med deres egen lille historie om, hvorfor de var havnet på gården.
Her blev vi tilbudt aftensmad, som var fortræffelig, i stedet for den sædvanlige wrap med couscous.
Jeg var der sammen med to fra USA, og vi endte med at lave en dartturnering sammen med Jo fra gården!
Den ene af amerikanerne var den første, jeg har mødt her på trailen, som er ligeså mærkelig som jeg, hvad angår mad, da han også cold soaker. Dvs. vi bruger koldt vand til at opløse maden og har ikke en brænder med til at koge vand. Vi lod os inspirere lidt af hinanden, hvilket var ret interessant!
————
Today I walked mostly downhill, with a few climbs along the way. I had heard that the section was supposed to be quite muddy, but luckily it was relatively dry, so I only had ankle-deep mud instead of knee-deep.
When I finally reached a gravel road and a small river, I took a longer break before walking another 8 km along the gravel road, stopping at the amazing Trail Angel Jo’s Funny Farm. It didn’t take long to understand where the name came from! There were ducks and chickens roaming freely, a old pig, rabbits, a dog, a cat, and two cows, all with their own little story about how they ended up on the farm.
We were offered dinner there, which was excellent, a real treat compared to the usual couscous wrap.
I was there with two people from the US, and we ended up having a dart tournament together with Jo from the farm!
One of the Americans was the first person I’ve met on the trail who’s as odd as I am when it comes to food, since he’s also a cold soaker. That means we use cold water to rehydrate our meals and don’t carry a stove to boil water. We exchanged a few ideas and inspired each other, which was quite interesting!Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 53–54
- 8. november 2025 - 9. november 2025
- 1 natt
- ☀️ 19 °C
- Høyde: 887 m
New ZealandOtorohanga District37°59’37” S 175°5’31” E
Kaniwhaniwha campsite - Pirongia
8.–9. nov., New Zealand ⋅ ☀️ 19 °C
I dag var en kort dag på kun fem timer, men i de fem timer gik det kun opad - 900 hm! De første fem km. startede fint ud med noget nem skovbund, derefter blev det mere mudret og tættere buskads med meget stejle stigninger og træer, der skulle passeres. Her kom min nye vidundersnack i brug “Really Fruit Stick” som er et godt skud sukker og vingummi agtig!
Da jeg ankom til campen på toppen, kunne man desværre se røgskyer ude i horisonten sydpå, og det viste sig at være den berømte Tongariro National Park, som var gået i flammer i løbet af eftermiddagen, og røgen bredte sig til store skyer. Den er også en del af Te Araroa ruten, som jeg passerer om cirka en uges tid, hvis den bliver genåbnet inden da. Der er brændt 2.800 hektar smuk nationalpark ned.
Trods alt fik vi en smuk solnedgang med en god udsigt!
————
Today was a short day of only five hours, but during those five hours, it was all uphill - 900 meters of elevation gain! The first five kilometers started off nicely with some easy forest ground, but then it became muddier with denser vegetation, very steep climbs, and trees that had to be crossed. That’s when my new wonder snack came into play the “Really Fruit Stick,” a great shot of sugar with a gummy-like texture!
When I arrived at the camp on the top, you could unfortunately see smoke clouds on the southern horizon, and it turned out to be the famous Tongariro National Park that had caught fire during the afternoon. The smoke spread into massive clouds. It’s also part of the Te Araroa Trail, which I’ll reach in about a week’s time, if it reopens by then. A total of 2,800 hectares of beautiful national park have burned down.
Despite it all, we had a beautiful sunset with a great view!Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 52–53
- 7. november 2025 - 8. november 2025
- 1 natt
- ⛅ 23 °C
- Høyde: 124 m
New ZealandWaikato District37°56’19” S 175°4’29” E
Whatawhata - Kaniwhaniwha campsite
7.–8. nov., New Zealand ⋅ ⛅ 23 °C
I dag havde jeg en længere dag, som var præget af en meget kraftig sol, få skyer og alt for lidt skygge.
Jeg startede med at få en æg/bacon-sandwich med fra caféen og gik derfra langs en flod om morgenen. Senere ankom jeg til fåreland, jeg har aldrig set så mange får før. Da der kort var overskyet, tog jeg mig en pause midt i fåreland. Herefter gik turen videre mod mit campsite. På vejen stoppede en bil og sagde, at han boede i nærheden, og at jeg kun havde omkring 30 min, til jeg var fremme - han var nok det, man kalder en tidsoptimist. Det tog mig lidt over en time at komme frem til campen, som vrimlede med sandfluer. Jeg tændte bål sammen med to andre vandrere for at holde en pause fra sandfluerne. Direkte ned til campen var der en flod, som man kunne tage en dukkert i. Jeg var mindre begejstret, da det vrimlede med ål!
————
Today was a longer day, marked by very strong sun, few clouds, and far too little shade.
I started off by getting an egg and bacon sandwich from the café and walked along a river in the morning. Later, I arrived in sheep country. I’ve never seen so many sheep before. When it briefly got cloudy, I took a break right in the middle of the sheep fields. After that, the trail continued toward my campsite. On the way, a car stopped, and the driver told me he lived nearby and that I only had about 30 minutes left to go, he was probably what you’d call an optimist when it comes to time. It took me a little over an hour to reach the camp, which was swarming with sandflies. I lit a fire together with two other hikers to get a break from the sandflies. Right below the campsite, there was a river where you could go for a swim. I was less enthusiastic, though, as it was full of eels!Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 51–52
- 6. november 2025 - 7. november 2025
- 1 natt
- ⛅ 24 °C
- Høyde: 21 m
New ZealandWhatawhata37°47’51” S 175°9’23” E
Hamilton - Whatawhata
6.–7. nov., New Zealand ⋅ ⛅ 24 °C
Jeg havde set frem til at komme ind i en rytme igen efter vores roadtrip. Jeg havde en kort og nem dag i dag, og tog derfor sent afsted fra Hamilton. De første 8 km var langs vej ud af Hamilton, og det blev til et is-stop på vejen. Derefter gik det langs græsmarker med en masse søde kalve! Jeg endte med at slå telt op ved en café efter lukketid (med tilladelse), imellem deres borde og bænke. Kort tid efter dukkede en canadier op, så jeg var ikke helt alene.
————
I had been looking forward to getting back into a rhythm after our road trip. I had a short and easy day today, so I left Hamilton late. The first 8 km were along the road out of Hamilton, and I stopped for an ice cream on the way. After that, the trail went past grassy fields with lots of cute calves! I ended up pitching my tent by a café after closing time (with permission), between their tables and benches. A little later, a Canadian showed up, so I wasn’t completely alone.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 49–51
- 4. november 2025 - 6. november 2025
- 2 netter
- ☀️ 21 °C
- Høyde: 136 m
New ZealandOtorohanga District38°9’56” S 175°39’15” E
Napier - Arohena - Hamilton
4.–6. nov., New Zealand ⋅ ☀️ 21 °C
I dag skiltes vores veje, og Aviaja tog bussen mod Wellington, og jeg kørte nordpå for at aflevere bilen i Auckland dagen efter. På vejen stoppede jeg ved et større vandfald, Waipunga Falls, et godt sted at holde en lille pause, hvilket flere turistbusser også gjorde.
Jeg overnattede på Arohena Campsite, ned til en større sø, hvor jeg fik en smuk solnedgang. Det var dagen inden fuldmåne, så månen lyste flot op på himlen. Det blev dog en utrolig kold nat.
Dagen efter kørte jeg videre mod Auckland, hvor navigationen sagde, jeg kun havde to timer. Jeg tænkte derfor, at jeg ville have god tid, inden jeg skulle aflevere bilen, så jeg kørte kl. 09. Jeg endte selvfølgelig ikke med at have god tid, da jeg sad en masse i kø omkring Auckland og nåede at blive lidt presset tidsmæssigt, men fik afleveret bilen inden kl. 14.
Derefter tog jeg bussen til Hamilton og overnattede der, inden jeg begynder at vandre derudad igen.
————
Today our paths parted, and Aviaja took the bus towards Wellington, while I drove north to return the car in Auckland the following day. On the way, I stopped at a larger waterfall, Waipunga Falls, a great place for a short break, which several tourist buses also took advantage of.
I spent the night at Arohena Campsite, down by a large lake, where I enjoyed a beautiful sunset. It was the day before the full moon, so the moon shone brightly in the sky. However, it turned out to be an incredibly cold night.
The next day, I continued towards Auckland, where the navigation said it would only take two hours. I therefore thought I’d have plenty of time before returning the car, so I left at 9 a.m. Of course, I didn’t end up having plenty of time, as I got stuck in traffic around Auckland and started to feel a bit stressed about the time, but I managed to return the car before 2 p.m.
After that, I took the bus to Hamilton and spent the night there before starting to hike again.Les mer

ReisendeVejret er meget skiftende for tiden! Det ved jeg endnu ikke om det bliver til noget
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 46–49
- 1. november 2025 - 4. november 2025
- 3 netter
- ⛅ 16 °C
- Høyde: 11 m
New ZealandNapier City39°29’7” S 176°53’30” E
Tūrangi - Napier
1.–4. nov., New Zealand ⋅ ⛅ 16 °C
Vi kørte mod Napier, hvor vi skulle tilbringe de næste tre dage.
Da vi ankom, havde jeg bare brug for at slappe af, eftersom det har været ret så hårdt at skifte fra at vandre til at være på farten hele tiden. Aviaja gik i mellemtiden en tur og så, hvad der var i området. Dagen efter tog vi ind til centrum af Napier og havde begge set frem til at spise på en thailandsk restaurant, som skulle være ret så god, men vi blev begge skuffede i forhold til, hvad vi havde forventet. Derudover så vi bl.a. Pania, “søsteren” til Den Lille Havfrue.
Til om mandagen havde vi booket en tur med besøg på tre vingårde samt vinsmagning, da området omkring Napier er kendt for deres vine. Vi fik dog desværre en besked om, at turen var blevet aflyst, og måtte derfor finde på noget andet til mandag. Vi tog ind til byen og besøgte museet MTG Hawke’s Bay, hvor man kunne lære mere om jordskælvet, som ramte Napier tilbage i 1931 med en styrke på 7,8. På vejen dertil gik vi forbi havnen, hvor bl.a. træ bliver eksporteret.
Om aftenen tog vi ud at spise for at få en god afslutning på turen. Dertil fik vi en smuk solnedgang, hvilket gjorde det perfekt.
————
We drove towards Napier, where we were going to spend the next three days.
When we arrived, I just needed to relax, as it had been quite exhausting to switch from hiking to constantly being on the move. Meanwhile, Aviaja went for a walk to see what was in the area. The next day, we went into the center of Napier and had both been looking forward to eating at a Thai restaurant that was supposed to be really good, but we were both disappointed compared to what we had expected. In addition, we saw Pania the “sister” of the Little Mermaid.
For Monday, we had booked a tour visiting three wineries with wine tasting, since the area around Napier is known for its wines. Unfortunately, we received a message that the tour had been canceled, so we had to come up with something else to do that day. We went into town and visited the MTG Hawke’s Bay Museum, where you could learn more about the earthquake that struck Napier back in 1931 with a magnitude of 7.8. On the way there, we passed the harbor, where timber was among the things being exported.
In the evening, we went out for dinner to end the trip on a good note. We were treated to a beautiful sunset, which made it perfect.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 45–46
- 31. oktober 2025 - 1. november 2025
- 1 natt
- ⛅ 16 °C
- Høyde: 356 m
New ZealandTūrangi38°59’14” S 175°47’6” E
Taumarunui - Tūrangi
31. okt.–1. nov., New Zealand ⋅ ⛅ 16 °C
I dag var en mere aktiv dag! Det skulle udnyttes, at vejret endelig viste sig fra den gode side.
Vi startede ud med at gå rundt om søen Rotoaira i Tongariro National Park. Derefter spiste vi frokost i Tūrangi og lejede også her mountainbikes, hvor vi efterfølgende cyklede rundt, bl.a. langs floden. Da vi lejede cyklerne, sagde vi begge, at vi nok havde brug for nogle børnehjelme i størrelserne, hvilket damen ikke var så sikker på, hvorefter vi prøvede fem forskellige hjelme, før hun måtte indse, at vi begge havde nogle små hoveder og gav os begge børnehjelme.
Vi var efterfølgende begge lidt færdige efter den aktive dag og skyndte os at køre til en campingplads ved Motuoapa, hvor vi satte vores telte op. Det blev en meget klar stjernehimmel og en kold nat. Jeg fandt om morgenen Aviaja i bilen, hvor hun havde sneget sig ind for at få lidt mere varme i løbet af natten.
————
Today was a more active day! We had to make the most of the fact that the weather had finally decided to show its good side.
We started out by walking around Lake Rotoaira in Tongariro National Park. Afterwards, we had lunch in Tūrangi and also rented mountain bikes there, after which we cycled around, including along the river. When we rented the bikes, we both said that we probably needed children’s helmets in our sizes, which the lady wasn’t too sure about, and we then tried on five different helmets before she had to admit that we both had rather small heads and gave us children’s helmets.
After the active day, we were both a bit exhausted and hurried to drive to a campsite near Motuoapa, where we set up our tents. It turned into a very clear starry night and a cold one. In the morning, I found Aviaja in the car, where she had snuck in during the night to get a bit more warmth.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 43–45
- 29. oktober 2025 - 31. oktober 2025
- 2 netter
- ☁️ 15 °C
- Høyde: 185 m
New ZealandTaumarunui38°53’4” S 175°15’28” E
Hamilton - Taumarunui
29.–31. okt., New Zealand ⋅ ☁️ 15 °C
Vi blev om morgenen afhentet ved vores motel, hvorefter vi kørte knap 1,5 time i bus ad små, snoede veje for at køre 82 km i en gammel, ombygget golfvogn langs nedlagte togskinner i Forgotten World fra Republic of Whangamōmona til Taumarunui.
Den 7,5 timers tur bestod af guidede stop ved forskellige tidligere eller mindre nuværende byer: Matiere, Ōhura, Tokirima, Heao og Tāngarākau Gorge, hvor vi hørte Māori-historier, og hvordan krig og minearbejdere ændrede byerne. Derudover skulle vi køre igennem 21 tunneller og 90 broer, hvoraf den længste tunnel var 1,5 km. Under turen ramte vi en topfart på 20 km/t, så der var god tid til at se omgivelserne.
Vi bidrog med at hive aldersgennemsnittet ned på turen, da alle andre var 50+.
Det var for en gangs skyld tørvejr! Men vinden var en smule kold, så vi var pakket godt ind langs turen.
————
In the morning, we were picked up at our motel and then drove almost 1.5 hours by bus along small winding roads to ride 82 km in an old converted golf cart along abandoned railway tracks in the Forgotten World, from the Republic of Whangamōmona to Taumarunui.
The 7.5 hour trip included guided stops in various former or now very small towns: Matiere, Ōhura, Tokirima, Heao and Tāngarākau Gorge, where we heard Māori stories and learned how war and mining workers changed the towns. We also travelled through 21 tunnels and over 90 bridges, with the longest tunnel being 1.5 km. On the trip we reached a top speed of 20 km/h, so there was plenty of time to take in the surroundings.
We helped bring down the average age on the tour, as everyone else was 50+.
For once, the weather was dry! But the wind was a bit cold, so we were bundled up throughout the trip.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 42–43
- 28. oktober 2025 - 29. oktober 2025
- 1 natt
- 🌧 13 °C
- Høyde: 16 m
New ZealandHamilton City37°48’24” S 175°18’15” E
Waitomo- Hamilton
28.–29. okt., New Zealand ⋅ 🌧 13 °C
Efter en våd og blæsende nat var der mange stormskader samt oversvømmelser på vejene, da vi kørte mod Hamilton. Her besøgte vi bl.a. Hamilton Gardens, som desværre endnu ikke var så farverig, som vi havde håbet på, men stadig flot! Vi nåede næsten at se det hele, inden det begyndte at styrtregne, og vi holdt frokostpause!
Vi tog derefter hen mod det sted, vi havde booket, og gik en lille tur langs en af floderne, hvorefter den stod på afslapning.
Dagen efter besøgte vi Te Whare Taonga o Waikato Museum & Gallery, hvilket var en gratis oplevelse, så vi havde ikke så store forventninger til det. Men vi blev klogere på byen Hamilton og dens opbygning.
Derefter kørte vi videre til Taumarunui, hvor vi den efterfølgende dag havde booket en oplevelse, som måske lå lidt uden for vores aldersgruppe.
————
After a wet and windy night, there were many storm damages and road floods as we drove toward Hamilton. There, we visited Hamilton Gardens, which unfortunately wasn’t as colourful as we had hoped yet, but still beautiful! We almost managed to see everything before it started pouring down, and we took a lunch break!
We then headed to the place we had booked and went for a small walk along one of the rivers, after which it was time to relax.
The next day, we visited Te Whare Taonga o Waikato Museum & Gallery, which was a free activity, so we didn’t have high expectations. But we learned more about the city of Hamilton and how it is structured.
Afterwards, we continued to Taumarunui, where we had booked an activity for the following day, perhaps slightly outside our usual age group.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 41–42
- 27. oktober 2025 - 28. oktober 2025
- 1 natt
- 🌧 18 °C
- Høyde: 68 m
New ZealandWaitomo District38°15’38” S 175°6’33” E
Ngaherenga campsite - Waitomo
27.–28. okt., New Zealand ⋅ 🌧 18 °C
Turen gik videre mod de kendte Waitomo Glowworm caves. Ormene lyser op i grotterne, når det er mørkt, for at fange insekter. Her var vi først på en rundvisning inde i grotten og derefter med en lille båd for at se rigtig mange glowworms. Man måtte dog kun tage billeder til slut, hvor der var knap så mange at se. Glowwormen lever i 11 måneder og reproducerer sig omkring 120 gange i løbet af den tid. Når der er helt mørkt, ligner det lidt, at man kigger på en klar stjernehimmel.
Det havde regnet hele dagen, og vejrudsigten viste mere regn samt lidt blæst i løbet af natten. Vi bookede derfor en campsite, hvor vi kunne sætte vores telte op, da det ikke lignede, at det ville blive alt for slemt vejr.
Vi havde begge lidt af en off-dag og havde brug for at slappe af, hvilket vejret også kun var til. Vi fik vasket tøj, og om aftenen begyndte vi at omplanlægge vores oprindelige plan for de kommende dage, da det regner for meget til virkelig at nyde vandring samt teltcamping i øjeblikket. Vi springer derfor en af de mange nationalparker over og tager mod Hamilton i stedet. Vi besluttede os derudover for at forlænge vores billeje med et par dage, da Aviaja flyver fra Wellington og til Sydøen på tirsdag, og derefter kører jeg tilbage mod Auckland. Vi tager derfor et par dage med afslapning og forhåbentlig godt vejr de sidste dage, vi er sammen i løbet af weekenden samt starten af næste uge.
Da vi sad i køkkenet på campingområdet, kom to fra receptionen ind, som vi havde mødt ved check-in, og sagde, at der var varslet kraftig storm med tordenvejr i løbet af natten, og at de ikke ville lade os campere i teltene, da de ikke følte, det var ansvarligt mht. vejret – varslen var først kommet hen på aftenen og blev måske ændret til en kategori rød-varsel. Vi blev derfor opgraderet til en lille hytte og skyndte os at pakke vores telte ned. Det skulle vise sig at være rigtig sødt af dem, eftersom der var meget kraftige vindstød, regn samt tordenvejr. Da vi stod op næste morgen, var der, hvor vi tidligere havde vores telte til at stå, under vand, så vi havde nok endt med at sove i bilen, hvis ikke vi var blevet tilbudt hytten. Men så var vi nok ikke kommet væk derfra til morgen.
————
The trip continued to the famous Waitomo Glowworm Caves. The worms light up in the caves when it’s dark in order to catch insects. First, we joined a guided tour inside the cave, and afterwards we went on a small boat to see a huge number of glowworms. However, we were only allowed to take pictures at the end, when there were fewer to see. The glowworm lives for 11 months and reproduces around 120 times during that period. When it is completely dark, it almost looks like you’re staring at a clear night sky.
It had been raining all day, and the weather forecast showed more rain and some wind during the night. Therefore, we booked a campsite where we could set up our tents, as it didn’t seem like the weather would get too bad.
We both had a bit of an off-day and needed to relax, which the weather also perfectly suited. We did some laundry, and in the evening we started to replan our original route for the next few days, since it’s raining too much to really enjoy hiking and tent camping at the moment. Therefore, we are skipping one of the national parks and heading to Hamilton instead. We also decided to extend our car rental by a few days, as Aviaja is flying from Wellington to the South Island on Tuesday, and after that I will drive back to Auckland. So we are taking a few days to relax and, hopefully, enjoy good weather during the last days we have together this weekend and at the beginning of next week.
While we were sitting in the kitchen area at the campsite, two people from the reception came in, we had met them during check-in and they told us that a strong storm with thunderstorms was forecast for the night. They said they wouldn’t allow us to camp in the tents, as they didn’t feel it was responsible considering the weather, the warning had only come in that evening and might even be upgraded to a red alert. Therefore, we were upgraded to a small cabin and quickly packed down our tents. It turned out to be incredibly kind of them, as there were very strong winds, rain, and thunderstorms. When we woke up the next morning, the spot where our tents had been standing was under water, so we probably would have ended up sleeping in the car if we hadn’t been offered the cabin. And then we likely wouldn’t have been able to drive out the next day.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 39–41
- 25. oktober 2025 - 27. oktober 2025
- 2 netter
- ☁️ 14 °C
- Høyde: 592 m
New ZealandWaitomo District38°30’58” S 175°34’35” E
Rotorua - Rerewhakaaitu - Ngaherenga
25.–27. okt., New Zealand ⋅ ☁️ 14 °C
Vi forlod vores farm stay og kørte fire timer mod Rotorua, hvor vi havde booket en river rafting-tur på Kaituna-floden. Turen bestod af 14 strømfald og tre vandfald, hvoraf det ene, Tutea Fall, er på 7 m., hvilket er verdens højeste kommercielle river rafting-vandfald.
Da det regner en del her for tiden, skulle det nok blive en spændende tur, hvilket det også blev!
Vi var seks personer plus en guide i hver båd og i alt tre både afsted. Det første stykke af turen gik rigtig godt, og de første to både kom fint ned ad det store vandfald, hvorimod vores båd lavede et flip, og vi røg alle i vandet. Det gik så stærkt, at ingen af os helt ved, hvordan vi flippede om. Jeg slog mit ansigt en smule, da jeg røg i vandet, men heldigvis ikke noget voldsomt. Det har siden været lidt ømt på grund af slaget. Vi fik ikke taget nogle billeder af selve turen, men billedet med båden på hovedet karakteriserer turen meget godt. En sjov oplevelse, lige bortset fra båd flippet.
Vi kørte derefter til en camp ved søen Rerewhakaaitu og gik trætte i seng til en flot solnedgang.
Dagen efter kørte vi mod Taupō for at se Huka Falls. Endnu en dag med regn, men vi fik et lille glimt af sol, mens vi var der. Der kommer ca. en kvart million liter vand ud af kløften i sekundet! Derefter falder det 11 m ned i Waikato River, meget højlydt!
Vi kørte derefter videre til Ngaherenga Campsite i Pureora-skoven, som jeg også kommer forbi senere, når jeg går Timber Trail-strækningen om et par uger. Her gik vi en lille tur, hvilket var tiltrængt efter nogle timers kørsel. Det blev den hidtil koldeste nat med 7 grader, hvilket krævede lidt ekstra tøj for at holde varmen i løbet af natten.
————
We left our farm stay and drove four hours towards Rotorua, where we had booked a river rafting tour on the Kaituna River. The tour consisted of 14 rapids and three waterfalls, one of which, Tutea Falls, is 7 meters high, the highest commercially rafted waterfall in the world.
Since it’s been raining quite a lot lately, we expected an exciting trip and it certainly was!
There were six of us plus a guide in each raft, with three boats in total. The first part of the trip went really well, and the first two boats made it safely down the big waterfall, whereas ours flipped, and we all ended up in the water. It happened so fast that none of us really know how we turned over. I hit my face a bit when I fell into the water, but luckily nothing serious. It’s been a little sore since because of the impact. We didn’t get any photos from the actual trip, but the picture of the boat upside down sums it up pretty well. A fun experience, except for the flip!
We then drove to a campsite by Lake Rerewhakaaitu and went to bed tired, watching a beautiful sunset.
The next day, we drove towards Taupō to see Huka Falls. Another rainy day, but we caught a brief glimpse of sunshine while we were there. About a quarter of a million liters of water rush through the gorge every second! It then drops 11 meters into the Waikato River, very loud!
After that, we continued to Ngaherenga Campsite in the Pureora Forest, which I’ll also pass later when I hike the Timber Trail section in a couple of weeks. We went for a short walk there, which was much needed after several hours of driving. It turned out to be the coldest night so far, with just 7 degrees, so a few extra layers were needed to stay warm through the night.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 38–39
- 24. oktober 2025 kl. 10:42 - 25. oktober 2025
- 1 natt
- ☁️ 18 °C
- Høyde: 8 m
New ZealandMāngere-Ōtāhuhu36°56’43” S 174°45’24” E
Piha - Muriwai - Ambury Farm
24.–25. okt., New Zealand ⋅ ☁️ 18 °C
Vi fik tørret vores ting i solen, inden vi kørte videre mod Muriwai Beach, hvor vi skulle se Muriwai Gannet Colony. Det var en times kørsel nordpå ad små, snoede veje.
På vejen dertil stoppede vi ved Kitekite-vandfaldet, som var en lille times gåtur frem og tilbage i meget smukke omgivelser. Her så vi bl.a. også kæmpe ål!
Derefter kørte vi videre for at se den spektakulære gannetkoloni af fugle. Det var så fascinerende at kigge på og lytte til. Vi endte med at stå og kigge på fugle i en times tid! Det havde jeg ikke lige regnet med. Men virkelig smukke fugle.
Vi skyndte os at køre i retning mod Auckland, hvor vi satte vores telt op i solnedgangen ved en farm camp.
————
We dried our things in the sun before driving on towards Muriwai Beach, where we were going to see the Muriwai Gannet Colony. It was about an hour’s drive north along small, winding roads.
On the way there, we stopped at the Kitekite Waterfall, which was about an hour’s round trip on foot through beautiful surroundings. There, we also saw huge eels!
After that, we continued to see the spectacular gannet colony. It was so fascinating to watch and listen to. We ended up standing there watching the birds for about an hour! I definitely hadn’t expected that. But they were truly beautiful birds.
We hurried on towards Auckland, where we set up our tent at sunset at a farm camp.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 34–38
- 20. oktober 2025 - 24. oktober 2025
- 4 netter
- ☀️ 19 °C
- Høyde: 31 m
New ZealandWaitākere Ranges36°57’9” S 174°27’58” E
Whangarei - Auckland - Piha
20.–24. okt., New Zealand ⋅ ☀️ 19 °C
I Whangarei tog jeg på shopping med drengene, inden jeg tog bussen mod Auckland. Her fik jeg købt mig en ny kniv, da jeg allerede mistede den gamle på dag tre på 90 Mile Beach.
I mandags mødtes Aviaja og jeg endelig hinanden igen efter fem år! Vi har haft tre meget rolige dage i Auckland, hvor vi har fået styr på lidt praktiske ting, og bare slappet ret så meget af!
Vi har lejet en bil de kommende 10 dage, og kører lidt rundt og besøger forskellige steder. Den første halve time kørte vi lidt rundt på nogle små veje for, at jeg kan vende mig til at køre i venstre side af vejen! Vinduesviskeren virker i hvert fald, når man skal blinke!
Første stop gik mod Piha, hvor det har regnet og blæst en del! Det smukke område håber vi at kunne se en lille smule mere af i morgen. At have bilen til rådighed er pludselig en ret stor luksus, når vejret ikke er helt optimalt.
Derudover passer det utrolig godt med en roadtrip i øjeblikket, da det regner og blæser en del, hvilket har ført til spærret veje samt stier langs Te Araroa-ruten. Derudover er mange floder ikke mulige at krydse i øjeblikket, så mange er tvunget til at holde pause eller skippe diverse områder.
————
In Whangarei, I went shopping with the guys before taking the bus to Auckland. There, I bought myself a new knife, since I had already lost my old one on day three on 90 Mile Beach.
On Monday, Aviaja and I finally met each other again after five years! We’ve had three very calm days in Auckland, where we’ve taken care of a few practical things and just relaxed quite a lot.
We’ve rented a car for the next 10 days and are driving around to visit different places. During the first half hour, we drove around on some small roads so I could get used to driving on the left side of the road! The windshield wiper definitely works, every time I try to use the turn signal!
Our first stop was Piha, where it has been raining and windy quite a lot! We’re hoping to see a bit more of the beautiful area tomorrow. Having a car available suddenly feels like quite a luxury when the weather isn’t exactly ideal.
Right now, a road trip fits perfectly, since it’s been raining and windy, which has led to closed roads and blocked tracks along the Te Araroa trail. Many rivers are currently impossible to cross, so a lot of people are forced to take a break or skip certain sections.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 33–34
- 19. oktober 2025 - 20. oktober 2025
- 1 natt
- ☁️ 22 °C
- Høyde: 4 m
New ZealandWhangārei35°43’38” S 174°19’15” E
Uretiti Beach Camp - Whangarei
19.–20. okt., New Zealand ⋅ ☁️ 22 °C
Aftenen forinden gik den ene af drengenes madras i stykker, og han havde brug for en ny. Da jeg alligevel skulle til Auckland, gjorde det ikke den store forskel for mig, om jeg tog med dem til Whangārei og blev der en nat, og derfra tog videre til Auckland, eller blev en ekstra nat i Waipu. Vi havde derfor god tid, inden bussen kørte fra Waipu om eftermiddagen.
Vi gik små 7 km for at komme til Waipu og satte os ved en café et par timer, inden vi skulle med bussen. Da caféen var ved at lukke, bragte de os gratis blåbær/ostemuffins samt ostescones, som vi kunne tage med, da det ellers ville blive smidt ud. Fordelen ved at være Te Araroa vandrere!
Vi havde booket en lidt speciel overnatning i Whangārei, hvor vi overnattede i et tidligere fængsel. På værelserne kunne vinduerne end ikke åbnes!
Om aftenen tog vi ned på havnen og tilbragte vores sidste aften sammen, før vores veje skiltes dagen efter.
I morgen skal jeg mødes med Aviaja i Auckland, hvor vi skal have lagt lidt planer for de tre uger, hun er her, og få det maksimale ud af tiden. Så det bliver mindre vandring og mere sightseeing – men det bliver rigtig godt! De “kendte” steder, som Te Araroa-trailen ikke går forbi, skal besøges her på Nordøen.
————
The night before, one of the guys’ sleeping mats broke, and he needed a new one. Since I was heading to Auckland anyway, it didn’t make much of a difference whether I went with them to Whangārei, stayed there for a night, and then continued to Auckland, or stayed an extra night in Waipu. So, we had plenty of time before the bus left from Waipu in the afternoon.
We walked about seven kilometers to get to Waipu and sat down at a café for a couple of hours before catching the bus. When the café was about to close, they brought us free blueberry cheese muffins and cheese scones to take with us, since they would otherwise be thrown away. The perks of being Te Araroa hikers!
We had booked a rather unique accommodation in Whangārei, where we stayed in a former prison. The windows in the rooms couldn’t even be opened!
In the evening, we went down to the harbor and spent our last evening together before parting ways the next day.
Tomorrow, I’ll meet up with Aviaja in Auckland, where we’ll make some plans for the three weeks she’ll be here and make the most of our time. So, it’ll be less hiking and more sightseeing, but it’s going to be really great! The “famous” places that the Te Araroa trail doesn’t pass by will be explored here on the North Island.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 32–33
- 18. oktober 2025 - 19. oktober 2025
- 1 natt
- ⛅ 19 °C
- Høyde: 12 m
New ZealandRuakākā Beach35°56’7” S 174°27’26” E
Whangārei Heads - Uretiti Beach Camp
18.–19. okt., New Zealand ⋅ ⛅ 19 °C
Dagen forinden havde vi booket en tur med en lokal “vandtaxi” for at krydse Whangārei-havnen.
Vi krydsede derfor havnen kl. 08 og gik til Marsden gennem et nedlagt olieraffinaderi for at handle ind, da vi alle ikke rigtig havde noget mad tilbage. Her havde vi en længere pause med smoothie, indkøb samt tørring af telt. Jeg havde dagen forinden bestemt mig for en rolig dag, hvilket drengene var med på. Vi gik derfor til Uretiti Beach Camp. På vejen splittede vi op, da vi ikke var enige om at gå langs stranden eller vejen.
Ved et andet supermarked på vejen mødte vi en sød dame, der havde fem skibsarbejdere fra Kina med for at handle ind. Hun spurgte, om vi ville have et lift på hendes tilbagevej. Vi sagde, at vi ville finde et lift til de sidste par km, da vejen var ret så trafikeret, eftersom det var en motorvej. Efter en halv time kom hun tilbage og så, at vi stadig sad og spiste snacks, hvortil hun kørte os til vores camp, da hun alligevel skulle den vej og boede nede ad vejen.
Vi havde masser af tid til at vaske tøj i dag, som kunne blive tørret i solen, hvilket var tiltrængt!
Aviaja er i dag landet i Auckland, og på mandag mødes vi endelig efter ikke at have set hinanden i årevis. Derefter starter et par ugers on/off trail med roadtrip, sightseeing og vandring.
————
The day before, we had booked a trip with a local “water taxi” to cross Whangārei Harbour.
So, we crossed the harbour at 8 a.m. and walked to Marsden through an old, closed-down oil refinery to do some shopping, as none of us really had any food left. There, we took a longer break with smoothies, grocery shopping, and drying out our tents. The day before, I had decided to take it easy, and the guys agreed. So, we walked to Uretiti Beach Camp. On the way, we split up, as we couldn’t agree on whether to walk along the beach or the road.
At another supermarket along the way, we met a kind woman who was there with five ship workers from China doing some grocery shopping. She asked if we wanted a ride back with her later. We said we’d try to find a lift for the last few kilometers, as the road was quite busy since it was a highway. After about half an hour, she came back and saw that we were still sitting there eating snacks, so she ended up driving us to our camp, as she was heading that way anyway and lived just down the road.
We had plenty of time to do laundry today, which could dry in the sun, much needed!
Aviaja arrived in Auckland today, and on Monday we’ll finally meet again after not having seen each other for years. After that, we’ll start a few weeks of on/off trail life with a mix of road tripping, sightseeing, and hiking.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 31–32
- 17. oktober 2025 - 18. oktober 2025
- 1 natt
- ☀️ 17 °C
- Høyde: 28 m
New ZealandWhangārei District35°48’42” S 174°33’11” E
Jaggers Camp - Whangārei Heads
17.–18. okt., New Zealand ⋅ ☀️ 17 °C
Vi startede tidligt i dag, da vi havde en lang dag forude. De første fire km var langs stranden, hvilket for en gangs skyld var en fornøjelse, da det var ret så smukt om morgenen, og sandet var forholdsvis godt at gå i. Langs stranden krydsede vi også 400 km-mærket fra startpunktet Cape Reinga. Tiden er fløjet afsted! I dag markerede også, at det nu er en måned siden, jeg fløj hjemmefra.
Efter stranden skulle vi gå Bream Head, Te Whara Track, hvor det højeste sted er 470 hm. Det blev dog ikke den smukke oplevelse, som jeg havde håbet på. På vejen op fik jeg en omgang migræne, som jeg heldigvis kunne få stoppet med en triptan og en længere pause, men kroppen var ikke helt sig selv bagefter, og jeg gik derfor kun lidt videre, hvorefter jeg måtte konkludere, at jeg ikke ville nå frem til Whangārei Heads, inden det ville blive mørkt, hvis jeg fortsatte i samme tempo. Jeg gik derfor ned ad en sidevej og kom ned til den strand, som vi var startet på om morgenen. Her mødte jeg en, jeg havde mødt på vejen op, og spurgte, om de skulle mod Whangārei, hvilket de, til mit held, skulle. Jeg endte med et lift med nogle virkelig søde mennesker mod Whangārei Heads. De var på forlænget weekend i området, men bor i Auckland, hvor de også tilbød mig overnatning samt mad, når jeg kom dertil, da ruten går lige forbi deres hus.
Jeg havde skrevet til de andre, at jeg var gået ned igen og havde fået et lift, men at vi kunne mødes ved en lille café, inden vi camperede. Her fik vi både spist is, burger og pizza! Helt perfekt oven på sådan en ret så træls dag! Men jeg ved, at de dage ikke er uundgåelige, så jeg må bare være så godt forberedt, som jeg kan være.
————
We started early today, as we had a long day ahead of us. The first four kilometers were along the beach, which for once was a real pleasure, as it was quite beautiful in the morning and the sand was fairly easy to walk on. Along the beach, we also passed the 400 km mark from the starting point at Cape Reinga. Time has flown by! Today also marked one month since I left home.
After the beach, we had to walk Bream Head, the Te Whara Track, where the highest point is 470 meters of elevation. However, it didn’t turn out to be the beautiful experience I had hoped for. On the way up, I got a migraine, which I managed to stop with a triptan and a longer break, but my body wasn’t quite itself afterward, so I only walked a bit further before realizing that I wouldn’t reach Whangārei Heads before dark if I continued at the same pace. So, I went down a side road and ended up back at the same beach we had started from in the morning. There, I met someone I had seen on the way up and asked if they were heading toward Whangārei, which, luckily for me, they were. I ended up getting a ride with some really lovely people toward Whangārei Heads. They were on an extended weekend in the area but live in Auckland, where they also offered me dinner and a place to stay once I get there, as the trail passes right by their house.
I had texted the others to let them know that I had gone back down and gotten a ride but that we could meet at a small café before camping. There, we had ice cream, burgers, and pizza – absolutely perfect after such a rough day! But I know that days like this are inevitable, so I just have to be as well-prepared as I can.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 30–31
- 16. oktober 2025 - 17. oktober 2025
- 1 natt
- 🌬 19 °C
- Høyde: 30 m
New ZealandWhangārei District35°48’39” S 174°33’5” E
Treasure Island - Jaggers Camp
16.–17. okt., New Zealand ⋅ 🌬 19 °C
Vi havde god tid i dag, da vi skulle krydse en større flod, så vi ventede, til at tidevandet var lavest, til at krydse over. Vi endte derfor først med at forlade vores camp ved 10-tiden. Ved floden mødte vi nogle lokale, som var ved at fiske, og som gav os en vejvisning på, hvor det var bedst at krydse over.
Vi krydsede over på et godt tidspunkt, men det var ret så blødt nogle steder, hvilket gav en fornemmelse af at være i luksus-mudder-wellness for fødderne. Dermed blev skoene også opgraderet til en ny farve.
Vi holdt en lang middagspause med en helt godkendt udsigt, hvortil vi tørrede vores telt.
Efter at have gået igennem et mindre skovområde, ankom vi til en meget pæn strand, som var det stik modsatte af 90 Mile Beach, men stranden formåede hurtigt at give flashbacks med sand i skoene og vandløb, som skulle krydses.
Vi fandt en camp efter kun et par kilometer og slog vores telt op, hvilket var en udfordring, da vinden skiftede retning mange gange. Men der var rigeligt med plads til teltene!
————
We had plenty of time today, as we had to cross a larger river, so we waited until the tide was at its lowest before crossing. We didn’t end up leaving our camp until around 10 o’clock. At the river, we met some locals who were fishing and gave us directions on where it was best to cross.
We crossed at a good time, but it was quite soft in some places, giving the feeling of being in a luxury mud wellness spa for the feet. As a bonus, our shoes were upgraded to a new color.
We took a long lunch break with a fully approved view, where we also dried our tent.
After walking through a small forest area, we arrived at a beautiful beach, which was the complete opposite of 90 Mile Beach. Yetthe beach quickly brought back flashbacks, with sand in our shoes and small streams to cross.
We found a campsite after only a few kilometers and set up our tent, which turned out to be a challenge as the wind kept changing direction. But there was plenty of space for the tents!Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 29–30
- 15. oktober 2025 - 16. oktober 2025
- 1 natt
- ☁️ 18 °C
- Høyde: 12 m
New ZealandPataua South35°43’2” S 174°31’57” E
Nikau Bay campsite - Treasure Island
15.–16. okt., New Zealand ⋅ ☁️ 18 °C
Vågnede med en fantastisk solopgang fra teltet, efter at have kæmpet og blevet spist af myg det meste af natten. Dagens tur gik mod Treasure Island, hvor der var et mindre stykke med skov og små flodkrydsninger og ellers igen en del landevej.
På landevejen stødte jeg på en lille kasse, hvor man kunne få vand samt købe cookies. Lige præcis hvad jeg havde brug for! Så kort efter holdte jeg pause og alle fem cookies forsvandt og det sidste stykke mod Treasure Island blev klaret. Her lå teltpladsen igen helt optimalt i forhold til udsigten og solnedgangen.
Jeg følges stadig on/off med to tyskere fra Bayern, ellers mødes vi senere på dagen når vi slår vores telt op. I morgen skal vi krydse en flod imens tidevandet er lavt, så vi starter sent og kan sove længe, hvilket er svært når først man er kommet ind i en rytme.
————
Woke up to a fantastic sunrise from the tent after having battled and been eaten by mosquitoes most of the night. Today’s hike went toward Treasure Island, with a short stretch through forest and a few small river crossings, but otherwise mostly road walking again.
On the road, I came across a small box where you could get water and buy cookies, exactly what I needed! Shortly after, I took a break, and all five cookies disappeared before I finished the last stretch toward Treasure Island. The campsite there was once again perfectly located with a beautiful view and sunset.
I’m still hiking on and off with two Germans from Bavaria, otherwise, we usually meet up later in the day when setting up our tents. Tomorrow we have to cross a river while the tide is low, so we’ll start late and can sleep in, which is hard once you’ve gotten into a rhythm.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 28–29
- 14. oktober 2025 - 15. oktober 2025
- 1 natt
- ☁️ 17 °C
- Høyde: 6 m
New ZealandNgunguru35°38’34” S 174°29’24” E
Sandy bay - Nikau Bay Campsite
14.–15. okt., New Zealand ⋅ ☁️ 17 °C
Vi pakkede sammen i regnvejr, og besluttede os for at tage en næsten afslapningsdag med 20 km til byen Ngunguru. Vejen dertil bestod af endnu en omgang grusvej og landevej.
Højdepunktet på dagens gåtur var banantræer! Dog ikke specielt spiselige. Ved ankomst til Ngunguru tog vi hen på byens eneste café og søgte ly for regnen, samtidig med at vi fandt ud af, hvor vi skulle overnatte. Vi fik mulighed for at få et bådlift over floden til Nikau Bay Camp, som helt klart har været turens overnatningshøjdepunkt. En mega engageret Te Araroa-entusiast, som havde det vildeste campsted, som han har drevet i over 15 år. Han viste os forskellige blomster, som man kan finde langs ruten, og som man kan spise, nogle af dem smagte af purløg, så en ekstra ingrediens til den “spændende” trailmad.
————
We packed up in the rain and decided to take an almost relaxing day with just 20 km to the town of Ngunguru. The way there consisted of yet another stretch of gravel and country road.
The highlight of the day’s walk was banana trees! Though not particularly edible ones. Upon arrival in Ngunguru, we went to the town’s only café to seek shelter from the rain while figuring out where to spend the night. We got the chance to get a boat lift across the river to Nikau Bay Camp, which has definitely been the accommodation highlight of the trip. A super enthusiastic Te Araroa fan ran the place, an amazing campsite that he has managed for over 15 years. He showed us various flowers that can be found along the trail and are edible, some of them tasted like chives, an extra ingredient for the “exciting” trail meals.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 27–28
- 13. oktober 2025 - 14. oktober 2025
- 1 natt
- 🌬 19 °C
- Høyde: 9 m
New ZealandMatapouri35°33’23” S 174°28’27” E
Kōmanawa farmstay - Sandy Bay
13.–14. okt., New Zealand ⋅ 🌬 19 °C
Jeg havde en meget langsom morgen og startede ret så sent i dag, men det var præcis det jeg havde brug for efter den lange dag forinden.
Turen gik langs landevej samt grusstier. Så da jeg ankom til den lille kiosk/købmand stod der allerede to af dem jeg kun havde nået at sige godmorgen til om morgenen. Det viste sig, at de var tyskere og skulle overnatte ved campingpladsen ved siden af. Sammen med dem stod to andre velkendte tyskere som jeg havde mødt i Kaitaia. Det var dejligt endelig at se nogle velkendte ansigter igen! Men ja, her er rigtig mange tyskere i New Zealand!
Vi tog sammen videre mod Sandy Bay hvor vi kunne slå vores telt op gratis. Vi overvejede det lige kort om det også var en god ide efter at have læst skiltet omkring jordskælv og tsunami, men altså så var det jo bare at løbe!
————
I had a very slow morning and started quite late today, but it was exactly what I needed after the long day before.
The route went along country roads and gravel paths. When I arrived at the small kiosk/grocery store, two of the people I’d only managed to say good morning to earlier were already there. It turned out they were Germans and were going to spend the night at the campsite next door. Together with them stood two other familiar Germans whom I had met in Kaitaia. It was so nice to finally see some familiar faces again! But yes, there really are a lot of Germans in New Zealand!
We continued together toward Sandy Bay, where we could pitch our tents for free. We briefly considered whether that was actually a good idea after reading the sign about earthquakes and tsunamis, but well, if it came to that, we’d just have to run!Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 26–27
- 12. oktober 2025 - 13. oktober 2025
- 1 natt
- ⛅ 21 °C
- Høyde: 122 m
New ZealandWhangārei District35°29’23” S 174°20’28” E
“The Farm” - Kōmanawa farmstay
12.–13. okt., New Zealand ⋅ ⛅ 21 °C
Dagen før havde jeg fået arrangeret et lift med en, der arbejder ved Skips Fish N Chips i Ōskura. Dermed skippede jeg 10 km landevej, hvilket jeg absolut ikke havde noget imod. Jeg ventede nede ved stranden, til de åbnede, hvor jeg bestilte en omgang fish and chips, en god start på dagen kl. 11.
Herefter tog jeg videre for at starte på Helena Ridge Track. Mange gange, inden man træder ind i en skov, skal man rengøre sine sko for ikke at medbringe sygdomme ind i andre skovområder.
Endelig noget mere spændende at kigge på! Jeg havde dog ikke forventet så mange trappetrin, men et fantastisk sted at gå!
Meget af Te Araroa ruten går igennem private områder og derfor også marker med dyr. Jeg farede lidt vildt rundt inde på en mark i noget buskads mellem nogle tyre. Jeg var ret så fokuseret på, at tyrene ikke kom imod mig, men mistede undervejs det rigtige spor, hvilket sendte mig på en times omvej.
Jeg ankom derfor ret sent til det sted, jeg skulle overnatte, og nåede lige at sætte mit telt op, inden det blev mørkt. Det bedste ved dette sted var, at de havde en elektrisk massagestol! Til gengæld var der også rigtig mange sandflies!
————
The day before, I had arranged a ride with someone who works at Skips Fish N Chips in Ōkura. That way, I skipped 10 km of road walking, which I certainly didn’t mind. I waited down by the beach until they opened, where I ordered a serving of fish and chips, a good start to the day at 11 a.m.
Afterwards, I continued on to start the Helena Ridge Track. Many times, before entering a forest, you have to clean your shoes to avoid bringing diseases into other forest areas.
Finally, something more exciting to look at! I hadn’t expected so many steps, though, but it was a fantastic place to walk!
Much of the Te Araroa trail goes through private land and therefore also through fields with animals. I got a bit lost in some bushes in the middle of a field with a few bulls. I was quite focused on making sure the bulls didn’t come towards me, but along the way, I lost the correct trail, which sent me on a one-hour detour.
I therefore arrived quite late at the place where I was going to camp and just managed to set up my tent before it got dark. The best thing about this place was that they had an electric massage chair! On the other hand, there were also a lot of sandflies!Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 25–26
- 11. oktober 2025 - 12. oktober 2025
- 1 natt
- ☁️ 20 °C
- Høyde: 7 m
New ZealandWhangārei District35°20’0” S 174°17’57” E
Paihia - “The Farm”
11.–12. okt., New Zealand ⋅ ☁️ 20 °C
I dag var en laaaaang dag. Den startede flot ud langs kysten ved Paihia, hvor jeg gik nogle meget flotte steder. Derefter tog jeg færgen fra Opua til Okiato, hvorfra jeg fik et lift med en sød dame 6 km videre. Derefter gik jeg langs vejen et langt stykke indtil jeg kom på en grusvej, som jeg gik de efterfølgende 13 km.
Her krydsede jeg til et nyt område kaldet Whangarei.
Jeg kan nu også sætte kryds ved at blive angrebet af en fugl, en “swooping magpie”, en slags skade. Den forfulgte mig over en halv kilometer og blev ved med at angribe mig. En anden hiker som jeg mødte senere kort før campen, var også blevet angrebet af den. Den gav mig fart på!
Den er kendt som en en meget agressiv fugl, som styrtdykker mod folk for at beskytte sit territorium under ynglesæsonen. Det er i hvert fald noteret!
Jeg har overnattet på en gård kaldet, så kreativt som “The Farm”, hvor der både har været heste, får, køer, bier og alle de appelsiner som man kan spise!
————
Today was a loooong day. It started beautifully along the coast near Paihia, where I walked through some stunning spots. Then I took the ferry from Opua to Okiato, from where a kind lady gave me a lift 6 km further. After that, I walked along the road for quite a while until I reached a gravel road, which I followed for the next 13 km.
Here I crossed into a new area called Whangarei.
I can now also check off being attacked by a bird, a “swooping magpie,” a type of magpie. It chased me for over half a kilometer and kept attacking me. Another hiker I met later, just before camp, had also been attacked by it. It definitely made me pick up the pace!
It’s known as a very aggressive bird that dive-bombs people to protect its territory during breeding season. That’s certainly been noted!
I spent the night on a farm, creatively named “The Farm”, where there were horses, sheep, cows, bees, and all the oranges you could eat!Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 23–25
- 9. oktober 2025 - 11. oktober 2025
- 2 netter
- ☀️ 18 °C
- Høyde: 11 m
New ZealandBay of Islands-Whangaroa Community35°17’7” S 174°5’42” E
Kerikeri - Paihia
9.–11. okt., New Zealand ⋅ ☀️ 18 °C
Efter en 👍 fra min fysio fra morgen af tog jeg asted mod Paihia. Jeg sagde farvel til min søde trail host som jeg har boet ved i en uges tid.
Dagens tur bød på skovstier, vej, samt grusstier. Men en god første dag for knæet!
Her mødte jeg efter nogle timer en New Zealænder som bor i USA. Vi fulgtes ad de sidste 8 km. og mødtes senere til aftensmad.
Jeg var ret så træt efter at have startet igen, så jeg gik tideligt i seng.
Om morgenen valgte jeg at tage en ekstra dag i Paihia, for at tage på sightseeing i området og for at få en rolig start. Her tog jeg med en båd til Russel, som er et af mange historiske steder på New Zealand.
————
After a 👍 from my physio in the morning, I set off towards Paihia. I said goodbye to my lovely trail host, whom I had stayed with for about a week.
Today’s walk included forest paths, roads, and gravel trails, but it was a good first day for the knee!
After a few hours, I met a New Zealander who lives in the U.S. We walked together for the last 8 km and later met again for dinner.
I was quite tired after starting up again, so I went to bed early.
In the morning, I decided to take an extra day in Paihia to go sightseeing in the area and have a calm start. I took a boat to Russell, one of New Zealand’s many historic sites.Les mer
- Vis reise
- Legg til bøttelisteFjern fra bøtteliste
- Del
- Dag 22
- onsdag 8. oktober 2025
- ☁️ 19 °C
- Høyde: 52 m
New ZealandBay of Islands-Whangaroa Community35°13’24” S 173°57’26” E
Kerikeri
8. oktober, New Zealand ⋅ ☁️ 19 °C
De seneste dage har ikke budt på så meget aktivitet. Jeg har spist en masse forskellige scones, været på lokal markede i Kerikeri og presset en masse grape saft (som er utrolig lækkert sammen med Tonic vand!) sammen med min trail host og en fra Japan, som min trail host har boende de næste par måneder. Meget hyggeligt selskab!
Ellers har jeg mødtes med dem jeg var undervejs med på 90 mile beach og sagt på evt. gensyn til dem igen. Samt lyttet til en masse lydbøger.
I morgen torsdag, er jeg er klar til at tage afsted igen efter 1,5 uges pause, hvor turen går mod byen Paihia, der ligger ned til stranden.
Tirsdag aften var der super fuldmåne som lyste hele himlen op!
————
The past few days haven’t offered much activity. I’ve eaten lots of different scones, visited a local market in Kerikeri, and made a bunch of grapefruit juice (which is incredibly tasty with tonic water!) together with my trail host and a person from Japan who’s staying with her for the next couple of months. Very nice company!
Otherwise, I’ve met up with the people I walked with on 90 Mile Beach and said goodbye (or hopefully “see you again”) to them. I’ve also listened to lots of audiobooks.
Tomorrow, Thursday, I’m ready to head off again after a 1.5-week break. This time towards the town of Paihia, which is located by the beach.
On Tuesday evening, there was a super full moon that lit up the entire sky!Les mer













































































































































































































































































































































































































Reisende
😥🤗
Reisende
De kunne da godt have ryddet stien for dig
Reisende
Dejligt at se du er ved godt mod 🥰