Sør Amerika i 6 uker

Dagen i dag startet ganske bra, våknet tidlig og hosten (coutchsurfing) min tok meg med til å se farvelaen. Var trygt å gå der siden han holder på med et prosjekt der han hjelper barna som bor der. Så han kjenner de fleste. Dette er noe av tristeste jeg har sett, så mye fattigdom. Og som jeg skrev i går så ser man det så tydelig og det som er det verste er at du har en gate og på den ene siden så er det flotte svære hus som er innesperret med full sikkerhet. Og så har du den andre siden der hus er bygg opp etter hverandre og boss overalt. Man ser tydelig masse ledninger som henger og som de selv har koblet opp for å få (stjele) støm. Det samme gjelder med vannet. Er kjempe trist men samtidig helt utrolig hva de klarer å få til får å overleve. Tokk ingen bilder for hadde bare ikke hjerte til det, og hosten min fortalte at nå så har det kommet en slags turist attraksjon der man kan ta en bus som da kjører innom farvelaen. Der turister kan ta bilder og tro de er på en dyrehage. Jeg synes det er helt på trynet at det er kommet en slik attraksjon.Ingen liker vel å være til utstilling eller føle seg som dyr. Etter at han viste meg farvelaen dro jeg for å hente tingen mine får å så ta bussen til neste host. Var trist å måte si hade til jacob (host) for selv om jeg bare har vært med han i to dager så har han vært til stor hjelp og vært en utrolig god venn som har tatt vare på meg og vist meg rundt. Er evig takknemlig for å ha møtt han. Etter å ha sagt hade ble det en buss tur til Copacabana for å treffe neste host. Ventet i to timer på henne uten at hun dukket opp, prøvde å kontakte henne uten hel. Kjempe dumt å måte vente på en plass man absolutt ikke kjenner får å så oppdage at man ikke har nett for å søke hostel i nærheten. Etter å ha roet meg selv ned så funket plutselig nette og alt ordnet seg. Bestemte meg til slutt får å drite i helle drit hosten og tok taxi til et hostel Hannah anbefalte. Så nå siter jeg i i sengen med to andre jenter jeg deler rom med. Litt nedturer må man ha og nå så tar jeg det med et smil og tenker dette er mit første hostel adventure :)Okumaya devam et