Camino Portogues

Sist natt i Albergue Casa do Surdal, var vi tre personer i et rom med fire senger. En sveitser, Tim og jeg. Sveitseren ønsket å åpne vinduet for natten, men siden jeg lå i trekken sa jeg nei. Han ble litt mutt og mumlet et eller annet. Etter hvert tok søvnen oss, og snorkingen til TIm. Da ble sveitseren enda mer mutt og mumlet en hel masse. Jeg hadde tatt en halv sovetablett, så jeg var ikke så reseptiv til Tims snorking. Han la seg på gangen, men siden det var lytt, veldig lytt, endte han opp i en hengekøye ute i hagen. Etter en ellers god natt, pakket vi våre saker, tok en kopp kaffe og hadde ikke behov for å innlede noen samtale med sveitseren før vi la i veg. Vi la i veg langs Senda Litoral, siden den syntes å ha det beste underlaget for vår gange. Senda Litoral betyr noen slikt som langs kysten, eller noe slikt. Leden var grei, noe brustein, plankestier, grusveier og betong og den virket noe kortere enn Camino da Costa (som er en km eller to inn forbi kysten). Etter et par timer, var det tid for frokost, kaffe, cola og en croissant. Ikke det mest sunde, men det gir en energi bloost et par timer til neste pause.
Turen fra Carreco til Caminha er ikke den lengst, ca 19 km. Vi tok det med ro, snakket med andre pilegrimer og var framme hos Albergue Bom Caminha ved halv to tiden. Vi var sultene begge to, men siden det er søndag stenger restaurantene i området kl. 15. Det ble en super rask innsjekk og avsted til restauranten. Ris kokt med sjømat og fylt krabbe avsluttet med sjokoladekrem. Fylte vommen, slik at vi fikk strekk i mageskinnet.
Tilbake til albergueén ble det dusj og klesvask. Det ene dusjtilbudet var originalt, som dere ser fra bilde med Tim i aksjon.
Dette er siste dagen i Portugal, i morgen tar vi en ferje over til Spania. På blemmefronten er den på tåen ved siden av stortåen stor og sint, mens en mindre er i ferd med å utvikle seg på helen, også på den venstre foten
Ps. Med telefon som skjerm og et lite tastatur (foldbart) blir det en og annen skrivefeil….Læs mere