Spanien
Vigo

Entdecke Destinationen von Reisenden, die auf FindPenguins ein Reisetagebuch schreiben.
Reisende an diesem Ort
    • Tag 10

      VIII. VIGO - REDONDELA

      2. Mai in Spanien ⋅ ☁️ 9 °C

      Wenn es ein Wort gibt was „schrecklich“ toppt, dann beschreibt das wohl die letzte Nacht ziemlich gut!
      Jeder einzelne hat geschnarcht und der Typ unter mir hat sich alle 10 Sekunden gedreht, wobei das komplette Bett gewackelt hat! Also bin ich nachts um 1 in das freie Bett gegenüber umgezogen. Und als wäre das ganze nicht schon nervig genug 🙈 liege ich so in meinem Bett, schaue zu dem unruhigen Wühler als plötzlich das Licht für einen kurzen Moment anging und mich ein nackter Arsch anglotzte! WIRKLICH?! Das war also die Nacht!

      Was ich seit diesem Tag bestätigen kann ist, dass Kanadier wirklich unglaublich lieb und hilfsbereit sind ‚. In meinem Zimmer war die Kanadierin Evan, die mir ihr Ladekabel auf so eine liebe und selbstverständliche Art ausgeliehen hat… einfach zum drücken!

      Die Küche war top ausgestattet mit nichts außer einer Mikrowelle und so gab es zum Frühstück Cappuccino zum Aufgießen aus einer Tupperdose und ein paar Kekse 🍪 Wenigstens hatte es zum Start heute aufgehört zu regnen und meine Schuhe waren größtenteils trocken 👌🏼 nach gestern tun sie allerdings immer noch weh. Dafür ist mein Bein nicht mehr dauerhaft taub. Das hatte ich noch gar nicht erzählt. Der Hüftgurt meines Rucksacks war anscheinend zu eng und drückte auf einen Nerv, so dass mein linker Oberschenkel immer wieder taub wurde 🥴 naja, um 8 ging’s dann los.

      Heute wollte ich ein bisschen allein sein, jeden Tag nur englisch zu sprechen ist ganz schön anstrengend und ich brauchte wirklich mal ein bisschen Zeit für mich, vor allem nach dieser Nacht. Unterwegs gabs ein kurzes Wiedersehen mit Elke und Andrea, die ersten beiden Deutschen die ich in Spanien getroffen hatte. Jarek und Joseph habe ich getroffen und ich bin ein Stück mit Helga gegangen, die ich bereits ein paar Hostels zuvor getroffen hatte und froh war mal wieder ein paar deutsche Sätze wechseln zu können. Bei meinem Päuschen kurz vor Redondela kam noch John vorbei und ich wartete auf Raquel und Francesca ☀️ auf den letzten 3km trafen wir dann noch auf Naily und so zog das Vierergespann im Quasimodo-Style weiter!

      Das Hostel heute ist wirklich ganz hübsch, bis auf die laute Lüftung. So langsam freue ich mich aber auch wirklich auf mein eigenes Bett und meine ruhige Wohnung 🙌🏼 Ich hoffen, dass die Schnarcher sich heute in Grenzen halten und es keine anderen strangen Zwischenfälle gibt 🤞🏼

      Während ich ein bisschen Schlaf nachgeholt habe (ich habe gleich zwei mal Mittagsschlaf gemacht 🙈), haben die beiden Mädels gekocht und eine Portion Nudeln und Erdbeeren für mich beiseite gestellt 🫶🏼 in der Küche habe ich dann Valentin 🇦🇹 Giuseppe 🇮🇹 und Deniza 🇧🇬 kennenlernen die mir für etwas Olivenöl Horchata de chufa angeboten haben. Kannte ich noch nicht, klar probiere ich das, ist mein neues Ding 😅 Horchata de chufa ist ein Getränk aus Erdmandeln, stammt aus der Region Valencia und wurde von mir für sehr lecker befunden 🤤

      Im Ort haben Naily und ich noch den süßesten Laden überhaupt entdeckt und es ist so schade, dass man einfach nichts kaufen kann, weil man den ganzen Krempel ja zum einen erstmal irgendwo unterbekommen muss und zum anderen dann ja auch die nächsten Tage schleppen muss. Tja, schade Schokolade! Der Laden gehörte Diego und er war einfach Zucker. Beim Verabschieden gab es noch eine herzliche Umarmung und für jede von uns einen kleinen Anstecker als Geschenk. “A present from galicia“, sagte er 🥰 auf meinem Anstecker steht „habelas hainas“ was soviel bedeutet wie „ich glaube an Hexen“. Dazu erklärter er, dass Galicien etwas untypisch für Spanien ist und es etwas keltisches und mystisch hat, so sind die Menschen hier auch sehr spirituell und glauben an Hexen, Mythen und Rituale! I like 🥰

      Kurz vom Weg abgekommen und verliebt in diesen kleinen Laden und Diego ging es noch kurz auf ein Bierchen zu viert in die Bar und jetzt ab ins Bett!
      Aktuell regnet es in Strömes, war’s fürs gehen morgen unschön ist, aktuell aber den Vorteil hat, dass es so laut auf das Dach prasselt, dass man die Schnarcher kaum noch hört. Manchmal sind es die kleinen Dinge, die einen am glücklichsten machen! 😅

      Boas noites 🪄✨🔮
      Weiterlesen

    • Tag 8–9

      Dag 8:Nigrán-Vigo

      20. April in Spanien ⋅ ⛅ 23 °C

      Amai amai wat een dag!
      Het ging sowieso een dag worden van ‘maar’ 18 km dus rustigaan dacht ik. Helaas was de trend gisteren gezet met de hellingen en waren er vandaag ook weer 400 hoogtemeters te doen. Sommige stukken waren echt megastijl omhoog. Ook mijn voeten deden nu toch echt heel veel pijn ondanks het heerlijke voetbad :(.

      De tocht zelf maakte veel goed want wat een prachtige weg was dit! Los in het bos in de heuvels aan de kust, ik word daar blij van!

      Het is zaterdag en dan komen blijkbaar de moutainbikers hier uit hun kot. Al snel kwam ik een paar vriendelijke fietsers tegen die me allemaal buen camino toewensten. Tot er eentje was die tegen mij begon te roepen in het Spaans en me bijna van de weg duwde. Ik verstond er geen hol van maar ik denk dat hij bedoelde dat ik op een ander pad moest wandelen?
      Ik ga niet liegen, ik was er zo fel van verschoten dat ik even 5 minuutjes moest stoppen en heel hard heb geblijt. Vermoeidheid en pijn zullen hun rol hier ook wel in hebben gespeeld 😅.

      Toen kwam ik aan in de voorstad van Vigo, de eerste echt grote stad sinds Porto. Op voorhand hadden collega’s al gezegd dat dat blijkbaar ook een voetbalclub is en grapten ze dat ik naar een match moest gaan kijken. Kwam het toch wel niet zo uit dat Celta de Vigo een thuismatch speelde vandaag om 14 u en ik voorbij het stadion moest rond 13 u. Neem daar nog eens bovenop dat ik vandaag mijn lichtblauwe tshirt aanhad, blijkbaar de kleur van Celta 🤷🏻‍♀️. Er werd nogal voor me gejuicht, heel grappig!

      Na nog een klein uurtje verder stappen kwam ik aan in de hostel. Deze keer geen luxe maar het tegenovergestelde: een Albergue Municipale. Een hostel speciaal voor Pelgrims waar je ook alleen binnen kunt met je Credentiales (pelgrims paspoort). Kost geen hol maar is dan ook zeer basic. Zolang ik maar kan slapen denk ik dan!

      Aantal km: 18

      Ik kan het bijna niet geloven maar morgen begin ik aan de LAATSTE 100 KM 🥳!!
      Weiterlesen

    • Tag 11

      Day 10 Vigo to Redondela

      17. September 2023 in Spanien ⋅ ☁️ 17 °C

      We had to leave the Albergue by 8:00am today, so an early start it was. We had some steep up hill climbs but the view was worth it. After that it levelled off through tranquil woodland paths. This type of walking is my favourite.
      There was a tour group just behind me, it was awful. Too much chatter, so I put my ear buds in until they stopped for a break.
      Just before entering Redondela it started to rain, I put on my rain jacket and then it stopped…figures.
      Arrived at my Albergue just after 12:00. Perfect timing as it started to rain again shortly after. I did laundry got caught up on my posts (no wifi yesterday) and had a snack. It’s Sunday so not much is open. Hoping to get dinner out later.
      Weiterlesen

    • Tag 15

      Morning Mindfulness Walk

      5. April in Spanien ⋅ ☁️ 57 °F

      Today, we were to go by ferry to Cies Island. Cies Island, pronounced "Thee-ays," is a national park here. We were really looking forward to this adventure, and this is why we had a two night stay in Vigo.

      We got up early this morning and ate an 18 euro buffet breakfast at the hotel, since there is no food on the island during off-season. Then, we took a 12 euro taxi to the port. When we arrived, we were told that the trip had been canceled due to the high winds today.

      So, we decided to walk back 4 miles to the hotel. My backpack was loaded down with water and clothes and a bathrobe and everything I was going to need for the day. It was probably three times heavier than it was on the Camino. We walked south along the coast with the water on our right. We passed a couple of Pilgrims and a few people who told us that we were walking the wrong way to Santiago...

      It was a beautiful time exploring, finding a new route and an unexpected new plan for our day. There was beautiful scenery, we talked, we walked in silence, we stopped and shredded layers. Walking somehow feels fun and happy now. I used to not like walking. Walking was a chore, a forced exercise or a necessity. It hurt my back... but I find that I really like walking now.

      As we neared our hotel beach, we decided to do a photo shoot on the rocks. Donna climbed first, and I took her pictures. Then I climbed the rocks. It was extremely windy up there and not safe to stand at the very top.

      After we completed our photo shoot, we started playing with shells.

      I thought of the principles of mindfulness, specifically the one about seeing the world through a beginners' point of view. As today unfolded, I got to experience this. The spontaneity of the day created excitement. I felt like a child, experiencing everything with awe and wonder and being playful about my activities. "Ah, look at these shells; let's play with them."
      "I wonder what happens if I hold the phone like this for taking the photo?"
      "Wouldn't it be fun to just run into the ocean right now?"
      I allowed myself to be distracted by my youthful, creative imagination, running free. I enjoyed being present and playful in each moment.

      How many times do we do our daily routines and work and are not really present? We're thinking about what we're going to do next or later. The tasks have become mundane because we are only using 10% off our senses, rushing through operations like robots. Somehow, checking off the to-do list is the priority instead of enjoying the process.

      They say, "Stop and smell the roses." That also means... savor each bite of my food, feel the sun, the wind or my clothing on my skin; hear the birds singing their special song of the day, feel my feet on the ground and my heart beating, look at the brightness of the colors and the beauty of the simple things, smell the fragrances around me and appreciate all of these things. Then let it set for a few seconds as I relish it. "Birds, I hear you. Eucalyptus, I smell you. Rain, I feel you."

      Rain.

      It just is. I accept it and appreciate it. Then relish it, and play in it.
      Weiterlesen

    • Tag 14

      8. Tag Vigo

      2. Juni 2023 in Spanien ⋅ ⛅ 22 °C

      Heute mit dem Bus nach Vigo gefahren, im Hotel eingecheckt und dann mit Gerhard ins Krankenhaus gefahren. Der Arme hat eine massive Gürtelrose bekommen. Wahrscheinlich von dem „guten „ Hotel in la Guarda. Momentan geht’s ihm wieder besser.Weiterlesen

    • Tag 46

      Vigo

      24. August 2023 in Spanien ⋅ ☀️ 23 °C

      Tag 1: Heute früh sind wir schon um halb 6 aufgestanden, nach 8 Stunden Fahrt sind wir in Vigo angekommen. Um zu unsrem Hostel zu kommen, mussten wir einen langen Berg hoch, bei dem aber glücklicherweise ein Rollband eingebaut wurde und wir so den ganzen Berg hochgefahren wurden. Im Hostel angekommen, haben wir erstmal Siesta gemacht und sind dann für eine Weile in die Stadt (die aber nicht sonderlich späktakurlär ist), um tgtg bei einer Bäckerei zu holen. Das haben wir dann, natürlich zusammen mit Burgern, im Hostel gegessen.
      Unzer Fazit zu Vigo: Es gibt nicht sonderlich viel zu entdecken dort, aber bis auf dass es kein Personal im Hostel gibt und man stattdessen seinen "Türschlüssel" per Mail bekommt, hat es uns ganz gut gefallen. Das Laufband den Berg ist natürlich ein großer Pluspunkt. Insgesamt eine 5,5/10.
      Weiterlesen

    • Tag 9

      Villadesusa til Ramallosa

      16. April in Spanien ⋅ ☀️ 23 °C

      Albergue de Estrada hvor vi tilbrakte natten var et hyggelig sted. Rent og pent, relativt nytt og en fin hage. De hadde vaskemaskin og tørketrommel, slik at jeg fikk maskinvasket en del klær. Ren luksus. Rommet hadde to køyesenger og en enkeltseng, med gardiner som kunne trekkes for.Rommet huset heller ingen snorkere. Middag var det smått med, men skinke, ost og brød gjør susen. Et hyggelig opphold.
      Leden fra Villadesuso til Ramallosa er ca. 20 km, som går gjennom det gallisiske kystlandskapet. Noe kupert, men greit nok. Bildene er ikke helt kronologiske og etter et par km, støtte vi på et sted, hvor pilegrimer har etterlatt seg ymse ting, som symboliserer ting og tanker en kanskje ønsker å legge bak seg, eller kanskje i ren takknemlighet. Slike steder har mye energi og jeg blir grepet av stedet og stunden.
      Vi stoppet etter hver for frokost og nå om dagen går det mye i kaffe og croissant. Veien videre gikk over et høyde drag, som gjorde meg andpusten mens utsikten var belønningen. Videre til en noe større by Baiona hvor vi hadde en større lunsj.
      Veien videre til Ramallosa var stort sett i urbane omgivelser og snart var vi framme ved Albergue Pazo de Pias, et tidligere herskapshus fra 1700 tallet og som nå var i eie av et katolsk felleskap. Et stille sted, hvor de fleste pilegrimer holdt seg for seg selv. Litt skummelt sted egentlig.

      Til nå har jeg ikke kommet inn i en flytsone (under vandringen), ikke slik som jeg kom i på den franske veien. Jeg er mye mer til stede her og nå, i landskapet, i bena, i kroppen og i hode, men ikke så mye i de medative tankene. Jeg pratet med en dame om det i går og hun hadde samme erfaring. Jeg tenker at landskapet er mye mer urolig, sammenlignet med den franske veien. Lyden fra havet, bevegelsene i bølgene og nærhet til folk og trafikk gjør at det blir vanskeligere å komme inn i sin private boble.
      Det ble ingen middag i dag heller, litt vin, skinke og ost ble en hyggelig avslutning på kvelden.
      Weiterlesen

    • Tag 10

      Ramalossa til Vigo

      17. April in Spanien ⋅ ☀️ 22 °C

      Den største begivenheten i går kveld, var at jeg stakk hull på vannblemmen på tåen nærmest stortåen på venstre fot. Den ble tømt og i dragsuget gikk også neglen. Bacimycin og bandasje etter beste kunstens regler fikk foten operativ og skapte ikke problemer for meg i dag. Ankelen på høyre foten er litt sår og hoven, så det skal bli bra med en hviledag i Vigo, hvor vi har leid en Airbab leilighet midt i byen.
      Leden fra Ramallosa til Vigo er på 24 km og vi valgte å gå langs kysten, Senda Litoral. Av erfaring (trodde vi) det var flere spisesteder langs kysten og strendene. Det var det ikke, mange spisesteder, men ingen åpne. Det tok oss halvveis inn i leden før vi fant et spisested og en etterlengtet frokost.
      Det ble mye gåing langs stranden og badesesongen (sole seg sesongen) er i sin begynnelse, så det var ett og annet å hvile øyne på. Inn til Vigo er det industriområder og en del skipsverft, kunne de mest hyggelige omgivelsene. Personlig syntes jeg at det var fint å se aktive skipsverft, siden de for de meste er utryddet i Europa.

      Vi fant leiligheten. En større leilighet med flere soverom, spisestue og dagligstue. Her blir jeg og hviler mine såre føtter.
      Weiterlesen

    • Tag 5

      Walking to Pontevedra

      23. April 2023 in Spanien ⋅ 🌧 15 °C

      I think it's about 12 miles and we have about 7 miles to go...pouring rain on and off. Stopped for a chocolate/ coffee break. Lots of other pilgrims today. It's really beautiful here. It's a hilly estuary with lots of greenery since it rains so much. Everyone has fantastic gardens with the prettiest flowers I've ever seen.Weiterlesen

    • Tag 3

      Trapped!

      13. Juli 2023 in Spanien ⋅ ☀️ 64 °F

      My cute little airbnb is now a shambles of drying clothes. It resembles the "after the seduction" scene in a campy 80s movie: shirts dripping off of open cupboard doors and pants on the chair.

      Despite the airbnb host's assertion that the washing machine is a washer-dryer, and despite having let it run on "auto" overnight....

      It does not appear to be a washer-dryer.
      And I haven't found directions online that make it behave that way.

      So!
      The "I'm so excited to put every piece of clothing I own in the wash" idea turned into: "Sitting around naked eating oatmeal and waiting for clothes to dry."

      Which, in the end, isn't a terrible way to spend a morning. At least I have oatmeal, the weather is a pleasant mid-70s, and I generally enjoy sitting around naked.

      If anyone knows the secret to making a Boscch WVF 2401 washer also be a dryer, let me know! It has very much outwitted me despite my best efforts.

      NB: I do have 1 pair of new socks and a new shirt, so technically I don't *have* to be *completely* naked. But.... It very much limits my options on leaving the apartment.
      Weiterlesen

    Möglicherweise kennst du auch folgende Namen für diesen Ort:

    Vigo, فيغو, Горад Віга, Виго, Βίγο, Vigu, بیگو, ויגו, Վիգո, VGO, ビーゴ, ვიგო, 비고, Виго шаары, Vigas, Bigo, وگو, 36201, वीगो, บีโก, Віго, ویگو, 維戈

    Sei dabei:

    FindPenguins für iOSFindPenguins für Android