Tinggal di: Norway Baca lagi Norway
  • Hari 12

    Vigo til Redondela

    19 April, Sepanyol ⋅ ☀️ 25 °C

    Dagen i går var hviledag. Etter 8 dager på veien, var det sårt tiltrengt. Leiligheten var rommelig, plass både til alene- og felles tid. Leiligheten er i 6. etasje og i 1. er det en grei kafé. Der fikk vi både frokost, lunsj og middag. Det er greit å slippe å trave rundt på let etter spiseplass, når en skal hvile trette ben.
    Etter en lat morgen og frokost i 1. etasje, la vi på vei til Rendondela. En 14 km vandring, dvs. en kort og grei dag. Veien ut av Vigo var en jevn lang stigning, med flott utsikt ut over fjorden under oss. Der dyrkes det muslinger og østers fra flåter, med tauanordninger hengende under og hvor muslingene og østersene vokser seg store til høsting.
    Snart var vi inne i et skogsområde, hvor trærne kastet skygger på stien og hvor det var svalt og godt. Veien videre var mye av det samme, hyggelige skogsområder, på stier som ikke var så slitsomme for beina. Anklene som var såre og litt hovne i går, har fungert bra og hevelsen er stort sett borte. For de nærmeste dagene har jeg bestilt transport av sekken, som jeg tror vil være bra for beina og den videre ferden.
    Snart var vi fremme ved Albergue Parroquial Santiago Apostol, hvor vi ønsket velkommen og sjekket inn av en hyggelig nonne.
    Vi er nærmere 200 km inn i leden, dvs. i overkant av 80 km til Santiago de Compostela. Kropp og klær er vasket. Nå blir det å hvile fram til middag og en tidlig kveld. Morgendagen blir krevende, så godt med hvile er viktig.
    Baca lagi

  • Hari 10

    Ramalossa til Vigo

    17 April, Sepanyol ⋅ ☀️ 22 °C

    Den største begivenheten i går kveld, var at jeg stakk hull på vannblemmen på tåen nærmest stortåen på venstre fot. Den ble tømt og i dragsuget gikk også neglen. Bacimycin og bandasje etter beste kunstens regler fikk foten operativ og skapte ikke problemer for meg i dag. Ankelen på høyre foten er litt sår og hoven, så det skal bli bra med en hviledag i Vigo, hvor vi har leid en Airbab leilighet midt i byen.
    Leden fra Ramallosa til Vigo er på 24 km og vi valgte å gå langs kysten, Senda Litoral. Av erfaring (trodde vi) det var flere spisesteder langs kysten og strendene. Det var det ikke, mange spisesteder, men ingen åpne. Det tok oss halvveis inn i leden før vi fant et spisested og en etterlengtet frokost.
    Det ble mye gåing langs stranden og badesesongen (sole seg sesongen) er i sin begynnelse, så det var ett og annet å hvile øyne på. Inn til Vigo er det industriområder og en del skipsverft, kunne de mest hyggelige omgivelsene. Personlig syntes jeg at det var fint å se aktive skipsverft, siden de for de meste er utryddet i Europa.

    Vi fant leiligheten. En større leilighet med flere soverom, spisestue og dagligstue. Her blir jeg og hviler mine såre føtter.
    Baca lagi

  • Hari 9

    Villadesusa til Ramallosa

    16 April, Sepanyol ⋅ ☀️ 23 °C

    Albergue de Estrada hvor vi tilbrakte natten var et hyggelig sted. Rent og pent, relativt nytt og en fin hage. De hadde vaskemaskin og tørketrommel, slik at jeg fikk maskinvasket en del klær. Ren luksus. Rommet hadde to køyesenger og en enkeltseng, med gardiner som kunne trekkes for.Rommet huset heller ingen snorkere. Middag var det smått med, men skinke, ost og brød gjør susen. Et hyggelig opphold.
    Leden fra Villadesuso til Ramallosa er ca. 20 km, som går gjennom det gallisiske kystlandskapet. Noe kupert, men greit nok. Bildene er ikke helt kronologiske og etter et par km, støtte vi på et sted, hvor pilegrimer har etterlatt seg ymse ting, som symboliserer ting og tanker en kanskje ønsker å legge bak seg, eller kanskje i ren takknemlighet. Slike steder har mye energi og jeg blir grepet av stedet og stunden.
    Vi stoppet etter hver for frokost og nå om dagen går det mye i kaffe og croissant. Veien videre gikk over et høyde drag, som gjorde meg andpusten mens utsikten var belønningen. Videre til en noe større by Baiona hvor vi hadde en større lunsj.
    Veien videre til Ramallosa var stort sett i urbane omgivelser og snart var vi framme ved Albergue Pazo de Pias, et tidligere herskapshus fra 1700 tallet og som nå var i eie av et katolsk felleskap. Et stille sted, hvor de fleste pilegrimer holdt seg for seg selv. Litt skummelt sted egentlig.

    Til nå har jeg ikke kommet inn i en flytsone (under vandringen), ikke slik som jeg kom i på den franske veien. Jeg er mye mer til stede her og nå, i landskapet, i bena, i kroppen og i hode, men ikke så mye i de medative tankene. Jeg pratet med en dame om det i går og hun hadde samme erfaring. Jeg tenker at landskapet er mye mer urolig, sammenlignet med den franske veien. Lyden fra havet, bevegelsene i bølgene og nærhet til folk og trafikk gjør at det blir vanskeligere å komme inn i sin private boble.
    Det ble ingen middag i dag heller, litt vin, skinke og ost ble en hyggelig avslutning på kvelden.
    Baca lagi

  • Hari 8

    Caminha til Villadesuso

    15 April, Sepanyol ⋅ 🌬 19 °C

    En ny dag og et nytt land. Caminha hvor vi startet dagens vandring, er en grenseby til Spania, skilt fra Spania av elven Rio Mino. Vi tok en taxibåtene over elven og fortsatte vår vandring i Spania på Senda Litoral (kystruten). Vi fortsatte opp langs kysten, på en blanding av plankestier og grusveier. Støtte på trær som var påmalt symboler. Siden vi er i Galicia, er det nærliggendes å tro at de er keltiske. Vi var snart fremme i A.Guarda en mindre kystby, hvor vi inntok en bedre frokost - en stor frokost. Tim går raskere enn meg og snart mistet jeg ham av syne. Det skulle senere vise seg at han hadde rotet seg litt bort og tok en lengre og mer kronglete vei.
    Veien videre gikk gjennom et typisk kystlandskap, med Nord Atlanteren på den ene siden og en blanding av et kulturlandskap og beitemark på den andre siden. Noe vandring ble det også langs en bilvei, en bra veiskulder og lite trafikk gjorde den biten grei. Jeg passerte en liten by, Oia, som har et eldre kloster - Monasterio de Oia XII.
    Snart var jeg framme i Villadesuso og Albergue de Estrela. En hyggelig Albergue. Tim kom et par timer sende rød i toppen etter en strevsom ferd.
    Baca lagi

  • Hari 7

    Carreco til Caminha

    14 April, Portugal ⋅ ⛅ 22 °C

    Sist natt i Albergue Casa do Surdal, var vi tre personer i et rom med fire senger. En sveitser, Tim og jeg. Sveitseren ønsket å åpne vinduet for natten, men siden jeg lå i trekken sa jeg nei. Han ble litt mutt og mumlet et eller annet. Etter hvert tok søvnen oss, og snorkingen til TIm. Da ble sveitseren enda mer mutt og mumlet en hel masse. Jeg hadde tatt en halv sovetablett, så jeg var ikke så reseptiv til Tims snorking. Han la seg på gangen, men siden det var lytt, veldig lytt, endte han opp i en hengekøye ute i hagen. Etter en ellers god natt, pakket vi våre saker, tok en kopp kaffe og hadde ikke behov for å innlede noen samtale med sveitseren før vi la i veg. Vi la i veg langs Senda Litoral, siden den syntes å ha det beste underlaget for vår gange. Senda Litoral betyr noen slikt som langs kysten, eller noe slikt. Leden var grei, noe brustein, plankestier, grusveier og betong og den virket noe kortere enn Camino da Costa (som er en km eller to inn forbi kysten). Etter et par timer, var det tid for frokost, kaffe, cola og en croissant. Ikke det mest sunde, men det gir en energi bloost et par timer til neste pause.
    Turen fra Carreco til Caminha er ikke den lengst, ca 19 km. Vi tok det med ro, snakket med andre pilegrimer og var framme hos Albergue Bom Caminha ved halv to tiden. Vi var sultene begge to, men siden det er søndag stenger restaurantene i området kl. 15. Det ble en super rask innsjekk og avsted til restauranten. Ris kokt med sjømat og fylt krabbe avsluttet med sjokoladekrem. Fylte vommen, slik at vi fikk strekk i mageskinnet.
    Tilbake til albergueén ble det dusj og klesvask. Det ene dusjtilbudet var originalt, som dere ser fra bilde med Tim i aksjon.
    Dette er siste dagen i Portugal, i morgen tar vi en ferje over til Spania. På blemmefronten er den på tåen ved siden av stortåen stor og sint, mens en mindre er i ferd med å utvikle seg på helen, også på den venstre foten
    Ps. Med telefon som skjerm og et lite tastatur (foldbart) blir det en og annen skrivefeil….
    Baca lagi

  • Hari 6

    Castelo de Neiva til Carreco

    13 April, Portugal ⋅ ☁️ 23 °C

    En ny dag og en ikke alt for lang dag på 21 km fra Castelo de Neiva til Carreco (fremdeles i Portugal). Det skulle imidlertid vise seg at dag ble både lektere enn lang og strevsom, men mer om det senere. Vi la trøstig i vei på Sanda Litoral stien, langs stranden. Det startet fint med en kombinasjon av vei og grusvei. Etter noen kilometer ble det frokost og snart var vi på¨vei videre, gjennom en fiskelandsby og ut i sanddynene. Løs sand er i utgangspunktet strevsom som underlag for gående med sekk og det skulle det vise seg å bli. Etter en kilometer eller så i løs sand støtte vi på en bekk med et heller vått områdde. Skulle vi vade eller skulle heltene snu og gå rundt våtområdet. Heltene snudde og det ble en ny kilometer tilbake i løs sand lyg over sanddyner. Trette ben, men like vel motivert. En ny stopp med kaffe og en kakebit, gav oss ny energi og vi la lystig i vei. Tim foran som kartleser. Problemet oppetid imidlertid når han glemte å lese kartet og det ble en kilometer frem og en tilbake. Etter hvert nærmet vi oss Viana do Castelo, en større by og hvor Senda Litoral og Camino da Costa også møttes. Jeg var lei av sand og bølgeskvulp, men det var ikke Tim. Han tok Senda Litoral og jeg Camino da Costa.. Jeg byttet ut sand med bakker og brostein (grove steiner fra romer tiden). Vi var framme ved Albergue Casa do Sardao. Begge slitene etter en lang dag, som ble nesten 30 kilometer. Varmt var det også, rundt 28 grader. Albergue Casa do Sardapo er et hyggelig sted. Vi fikk et rom med 4 enkeltsentre, med tykke og gode madrasser. Så er det kvelden og en ny dag venter. Hvilken sti skal jeg velge?
    Ps. Vannblemmer på tåen er stor og sint.
    Baca lagi

  • Hari 5

    Agucadoura til Castelo de Neiva

    12 April, Portugal ⋅ ☀️ 24 °C

    En strevsom dag bør være overskriften for dagen. Det første bildet er fra torsdags kvelden, solnedgang med en liten smilende måne. Vi hadde en lang dag foran oss, 27 km fram til Castelo de Neiva. Tim er meget opptatt av kysten og langs kysten det bar, selv om stien langs kysten er 5 til 6 km lengre enn den tradisjonelle kyststien. Her trenge en liten oppklaring. Det er to alternative kyststier, som delvis er sammenfallende. Camino da Costa er den tradisjonelle , som delvis går en kilometer eller to inn i landet. Senda Litoral er alternativet som stort sett går langs stranden. For noen strekninger er den lenger en den tradisjonelle kyststien. Dvs. vi gikk 27, mens andre på den tradisjonelle ruten gikk ca. 22 km. Landskapet er rimelig monotont, men det er sikkert fordi jeg ikke er fult så opptatt av å se bølger fra Atlanterhavet. Alt var ikke kyst, det var også strekninger med skog og en hyggelig liten elv som vi fulgte. Ettermiddagen ble rimelig varm og når vi kom fram målte vi 27 grader i skyggen. En varm dag ble det. Albergue don Nausti er en spesiell plass, litt alternativ preget. Rommet vårt hadde 4 køyesenger, med Tim som snorket store deler av natten. Så var det morgen og en ny dag smiler.Baca lagi

  • Hari 4

    Labruge til Agucadoura

    11 April, Portugal ⋅ ⛅ 25 °C

    Videre langs kysten fra Labruge til Aguçadoura - en vandring på 21 km. Etter et par timer, var det igjen tid for en frokost, kaffe og croissant, på oss og damen fra Florida. I Vila do Conde var det tid for lunsj og farvel til damen fra Florida. Hun ville fortsette på den innlandske ruten, mene vi vold fortsette på kystruten. Det tar tid for kroppen og spesielt bena, til å tilpasse seg en vandring med sekk i flere km hver dag, og det kunne merkes. Bena og ryggen ble både stiv og sår og jeg var i ferd med å få en blekne på tåen ved siden av stortåen på venstre for. Den samme tåen som be mistet neglen på på Caminoén i fjor høst. Dagen ble i stor grad en gjentagelse av gårsdagen, med en fot foran den andre langs kysten på plankestier. Vel framme i Agucadoura på Albergue de Agucadoura, sjekket vi in n, vasket kropp og klær og var klar for middag. Ingen resturantene åpne, så vi endte opp med å handle diverse på super´n og fortære vårt måltid i Albergueén. Så ble det kveld og det var den dagen.Baca lagi

  • Hari 3

    Porto til Labruge

    10 April, Portugal ⋅ ☁️ 20 °C

    Vi starter vår vandring ut av Porto i grålysningen, på vei til Labruge - en 24 km vandring. Vi jogge Duro elven ut av Porto, ut til kysten - Atlanterhavet. Der fulgte vi kysten nordover. Det er ikke det mest spennende landskapet, med havet på den ene siden og urban bebyggelse på den andre siden. Tim, som er fra Texas, liker havet og alternativene ut av Porto er mindre hyggelige, så da ble det kystveien. Eter 1,5 times vandring var det tid for frokost; kaffe, sandwich og croissant. Med påfyll var vi klare for flere km og etter en stund traff vi på en oppbygg gangsti av plank (board walk). Myndigheten forsøker å skjerme faunaen langs kysten og kanaliserer ferdselen for gående og syklende til gangbruene. Etter hver traff vi en dame fra Florida, en riktig hyggelig dame, som slo følge med oss til Labruge. Vi tok inn på Albergue de S. Tiago, et stort herberge med 64 senger. I kraft av min alder får jeg gjerne den nedre køyesengen også her. Praktisk om nøden melder seg i løpet av natten. Vi avsluttet med en hyggelig middag, sammen med damen fra Florida og så var den dagen overBaca lagi

  • Hari 2

    En dag i Porto

    9 April, Portugal ⋅ ☀️ 16 °C

    I dag hadde vi bestilt en tur til Douro dalen, tre vingårder, med tre smaksprøver på hvert sted. Ut av Porto med minibuss og andre personer og etter 1,5 times kjøring ankom vi Duoro dalen. En vakker dal med skrånende fjellsider, ned mot Duoro elven. Elven strekker seg fra Porto og østover inn i Spania. Vinrankene er plaget i terrasser opp over fjellsidene og krever mye manuelt arbeid for å vedlikeholde og høste. Dette er hjemstedet til Portvinen, og i nyere tid hvit og rød bordvin. Vinen ble i sin tid fraktet nedover elven til lagerhus i Porto, blandet med sprit til portvin og eksportert til UK. En handel som i stor grad var kontrollert av englendere og skotter. Flere av vingården hadde engelske navn og var i ditto eie. En flott tur i ete vakkert landskap og etter flere glass med diverse portvinen og bordviner, var det en glad gjeng som returnerte til Porto. Dagen ble avsluttet med en tradisjonell portugisisk fiskemiddag og så var det kvelden.Baca lagi

Sertai kami:

FindPenguins untuk iOSFindPenguins untuk Android